Silje Stavrum Norevik meiner å representere ei meir intellektuelt fundert feminisme enn Kvinnefronten (Klassekampen 15. november). Ho proklamerer at ho skriv som sosialist, feminist og fritt tenkande subjekt. I motsetning til oss? Eg skal ha saksa vilkårlege bitar av innlegget hennar og skapt eit fragmentert og subjektivt virkelighetsbilete. Av kva då? Er det ikkje slik at vi faktisk er usamde, Norevik? Du er usamd i vår klage på Ikeas sofa-kalendar til Forbrukarombodet. Du meiner reklamen vi klaga inn ikkje er spekulativ og kvinneundertrykkande, men «et bilde med sterk kunstnerisk valør». Og du meiner at feministar skal føre kvinnekampen heilt andre stadar enn «foran plakatene på storkapitalens kjøpesenter». Kvar då? Kvar er det dei «intellektuelle» studentane synes det er interessant å føre kvinnekamp i dag? Sidan vi ser så lite til dykk, meiner eg? Du ynskjer å bidra i debatten som set politisk agenda for kva feminisme vi vil ha. Dersom vi er samde om at vi manglar likestilling og at målet er kvinnefrigjering, kan vi ikkje då tenke oss at det finst mange vegar dit, og at alle kan bidra litt? La oss diskutere det faktiske biletet, og ikkje kven som har rett til å definere «rett» feminisme.
Foreldrepermisjonen bør deles i tre
Det har blitt mye oppmerksomhet rundt forslaget fra programkomiteen i SV om å dele fødselspermisjonen i tre – en tredel til moren, en tredel til faren og en tredel som mor og far kan dele etter eget ønske. Etter min mening er dette et godt forslag. Den eneste svakheten er at SV bare foreslår å øke den totale permisjonstiden med fire uker. Oslo Arbeiderparti vedtok på sitt årsmøte tidligere i år at foreldrepermisjonen bør økes til 52 uker med full lønn. Det vil si at tre måneder forbeholdes mor, tre måneder forbeholdes far og resten fordeles slik foreldrene blir enige om. I dag er det som kjent bare fire uker av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. De fleste fedre tar kun ut disse fire ukene i tillegg til de to ukene permisjon i forbindelse med selve fødselen. Uansett om foreldrene tar ut 42 ukers permisjon (med 100 prosent lønn) eller 52 uker (med 80 prosent lønn), så er det mor som tar ut den største andelen av permisjonen. Det er også et håpløst system at mor suverent bestemmer om far skal kunne få mer enn fire uker permisjon. Jeg er svært overrasket over at stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik og likestillingsombud Kristin Mile, ikke ser dette poenget. Mile har uttalt at det blir tvang fordi det bare er 60 prosent av fedrene som ønsker lenger permisjon. Men egentlig er det jo et høyt tall tatt i betraktning hvor få som faktisk tar ut mer enn fire uker. Vaggen Malvik vil i likhet med KrF at det er permisjonen rett etter fødsel som skal økes. Men dette er noe annet, siden også mor er hjemme da. Det viktige både for fedrene, barnet og likestillingen i samfunnet er den delen av permisjonen man har hovedansvaret hjemme som økes. Det er da man får skikkelig kontakt med barnet og få en reell mulighet til å være hovedomsorgsperson. Trond Jensrud er bystyremedlem for Oslo Arbeiderparti