Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Farligere i fagforeninger

Maren Sæbø12. juni 2003

Colombia er det klart farligste landet i verden å være fagorganisert i. Men også i resten av verden blir det vanskeligere å kreve sine rettigheter.

Denne uken kom Frie Faglige Internasjonale med sin årlige rapport. Organisasjonen kan fastslå at det blir stadig farligere å være fagorganisert på alle kontinenter. 213 betalte ifjor den ultimate prisen for organisering. Langt flere er blitt trakassert, fengslet eller har måttet flykte. Aller verst er det å være fagorganisert i Colombia:

Den heiderlege journalisten

Guri Kulås12. juni 2003

Skandalemakarane er fleire og meir synlege enn møkkagravarane i moderne journalistikk. I dag blir Noreg vitja av to unntak.

Pressa sine gamle sjølvlegitimerande heidersord som «maktas vaktbikkje», «den fjerde statsmakt» og «garantist for demokratiet» blir knapt høyrde i festtalar lenger. No er det marknadsposisjon som gjeld. Kombinert med den dels teknologidrivne, billege, internasjonale flyten av ferdigprodusert informasjon og den nyliberale hangen til «omstrukturering», trugar marknadstenkinga både journalistane og det faget dei skal utøva. Historiene om journalistar som juksar for å hevda seg i rotteracet er mange. Nyleg felte ein slik skandale redaktørane i New York Times.

Vil ha kyberfeminisme

Marte Stubberød Eielsen12. juni 2003

– Feminister må ikke avvise teknologi og biologi, men ta dem på alvor, gå inn i dem og ta i bruk disse redskapene som er med på å skape og forme vår materielle verden, sier Ingunn Moser ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur.

Store deler av det nordiske kjønnsforskningsmiljøet er i dag og i morgen samlet på Universitetet i Oslo for å diskutere kjønn og makt i Norden. I dag står workshopen Heterogenitet@Teknovitenskap>Kyberfeminisme? på programmet. Her skal blant andre den danske kjønnsforskeren Nina Lykke og norske Ingunn Moser holde innlegg. Et navn som Donna Haraway vil stå sentralt. Denne nordamerikanske feministen, biologen og vitenskapshistorikeren er det som har lansert begrepet «kyberfeminisme». Dette er en type feminisme som forener postmoderne tankegods med teknologi og biologi – en måte å konstituere det felles menneskelige på i hva Haraway kaller teknovitenskapens tidsalder.