#fff

Da Perus folkevalgte i april stemte gjennom en lov som midlertidig opphevet innsamlingen av bompenger, var det for å sikre enklest mulig flyt av nødvendige varer og viktig personell i koronakrisa. Men allerede få dager seinere advarte sjefen for landets transportorgan at loven kunne utløse erstatningskrav fra seks selskaper som har konsesjon på å drive bomstasjoner på en rekke veistrekninger i Peru.

Advokatfirmaet Alston & Bird – med selskaper som Amazon, Coca-Cola og Microsoft på kundelista – kastet seg på og stilte spørsmål ved om peruanske myndigheter hadde juridisk dekning for inngrepet. Blant de utenlandske konsernene som opererer veier i Peru, er franske Vinci Highways, som allerede har en pågående disputt med bymyndighetene i Lima om en annen sak.

Innen juni hadde det kommet tydelige signaler om at veiselskapene planla å gå rettens vei mot bompengeloven. Vel vitende om at slike rettssaker kan ende med å koste staten enorme summer, varslet regjeringen i Peru en snuoperasjon. Saken er nå til behandling i grunnlovsdomstolen.

I serien «Pandemi-profitører» som Klassekampen hadde i vår, satte vi blant annet søkelyset på faren for at store selskaper, med hjelp fra noen av verdens mest fryktede advokatfirmaer, kunne kreve kompensasjon for grep som en rekke stater har valgt å ta for å håndtere koronakrisa.

Den gangen snakket vi med Cecilia Olivet, analytiker ved tenketanken Transnational Institute (TNI), som er basert i Amsterdam. Nå kan Olivet fortelle at det hun og andre advarte om den gangen, er i ferd med å skje. Sammen med kollegaen Bettina Müller har hun kartlagt hvordan en rekke koronarammede land i Latin-Amerika har fått en ekstra bør på skuldrene, i form av trusler om søksmål fra selskaper.

Tynges av investor-trusler 

Koronakrisa overskygger det digitale årsmøtet til Verdens helseorganisasjon (WHO), som åpnet i går og avsluttes i dag.

I forkant har en rekke land sluttet seg til en resolusjon om pandemien, som tar til orde for at tilgangen til medisiner og vaksiner mot covid-19 skal være rettferdig fordelt mellom verdens land.

I uttalelsen sier FN-organet også at det haster å få fjernet hindringer mot en slik fordeling. Formuleringen sikter i klartekst til lukrative patentrettigheter som noen av verdens største farmasøytiske selskaper har sikret seg, og som kan føre til at regningen for en koronakur kan bli altfor stor særlig for verdens fattige land.

Manuel Martin, rådgiver i Leger uten grenser, mener resolusjonen kunne vært enda klarere på dette spørsmålet.

– Jeg vet at mange land som presset på for en sterkere resolusjon, er noe skuffet, sier Martin.

Kan havne bakerst i køen

Det var åpenbart noe mistenkelig med de to mennene som tuklet med bilen, en høstdag i Palermo i 2007. Da politifolka grep inn, oppdaget de at mennene var i ferd med å plassere en bombe under kjøretøyet.

Bilen tilhørte Lirio Abbate. Den sicilianske journalisten hadde da nylig kommet ut med en bok om Corleone-klanens leder Bernardo Provenzano, også kjent som Cosa Nostra-syndikatets 

I dag lever Abbate og familien med politibeskyttelse i Roma, der han til daglig jobber som journalist i L’espresso, et av Italias fremste nyhetsmagasiner. Han brukes også hyppig som mafiakjenner av internasjonale medier.

Abbates navn figurerer fortsatt på mafiaens dødslister, på grunn av hans gjentatte avsløringer om noen av Italias mektigste forbrytere.

Nå ser han med voksende ubehag at hans nemesiser styrker seg mens Italia prøver å komme seg etter krisa, slik Klassekampen skrev lørdag.

Mafiaen er mye raskere

#000

Et globalt utbrudd har satt ting i bevegelse i Italias underverden. Synligere blir det ikke enn at 376 innsatte i landets høysikkerhetsfengsler nylig fikk beskjed om at de, av koronahensyn, skulle overføres til husarrest.

Blant fangene som fikk dra hjem fordi de var aldrende og hadde underliggende sykdommer, var noen av Italias viktigste mafiaskikkelser. Den mest profilerte, Francesco Bonura, er en av sjefene i Cosa Nostra på Sicilia. På lista sto også Vincenzino Iannazzo, en leder i ‘Ndrangheta-syndikatet i Calabria, samt Pasquale Zagaria, et høytstående medlem i Camorraen i Napoli.

Den kreftsyke 84-åringen Franco Cataldo var også blant dem som får sone hjemme. Sicilianeren sonet en livstidsdom for deltakelse i kidnappingen av sønnen til en avhopper på 1990-tallet. Tenåringen ble kvalt og liket løst opp i en tønne med syre.

Beslutningen om overføringene utløste sterke reaksjoner. Det var ikke bare mafiaofrenes pårørende som reagerte. Etterforskere har også påpekt at flere av lederne som satt i isolasjon, nå lettere kunne kommunisere med undersåtter og koordinere sin ulovlige virksomhet. Oppstyret førte til at myndighetene snudde og beordret fangene tilbake i fengsel. Men da var det allerede for seint: Mange av forbryterne hadde allerede gått under jorda igjen.

For i det tungt koronarammede Italia, som nå er i ferd med å åpne opp igjen, er det mye å tjene. Mafiaeksperter Klassekampen har snakket med, forklarer at organiserte kriminelle allerede har funnet måter å gjøre pandemien om til penger på.

Død på kreditt

Helsa til tusenvis av arbeidere står på spill når en av verdens rikeste, Elon Musk, har gått til sak for å sikre umiddelbar gjenåpning av sin Tesla-fabrikk i California.

Fabrikken i fylket Alameda har over 10.000 ansatte, og har vært stengt siden 23. mars på grunn av koronapandemien. Musk, som har kalt nedstengningspolitikken «fascistisk», har vært i forhandlinger med fylket om når Tesla-fabrikken kan åpne igjen.

I utgangspunktet skulle ikke anlegget åpne igjen før utgangen av mai. Ifølge en representant for fylket var partene likevel nær en enighet som kunne gjort det mulig å åpne noe tidligere, gitt at det forelå en helsemessig forsvarlig plan for hvordan virksomheten kunne gjenopptas.

Men Musk har åpenbart mistet tålmodigheten. Lørdag saksøkte Teslas advokat Alameda fylke og krevde at stengingen skulle oppheves omgående.

Som Klassekampen skrev forrige uke, er Elon Musk en av personene som har tjent svært godt på koronapandemien. Både Tesla og Musks romfartsselskap SpaceX har funnet nye nisjer innenfor utvikling av medisinsk utstyr, og ifølge rapporten «Billionaire Bonanza 2020» har Musks formue økt med 8 milliarder dollar på under en måned.

Kaster seg inn i ringen

29. april arrangerte det globale advokatfirmaet Alston & Bird et webinar. «Den kommende bølgen av covid-19-meklinger – et blikk framover», lød temaet. Hensikten med arrangementet var å forberede selskaper på å gå til erstatningssøksmål mot myndigheter for tapt fortjeneste som følge av statlige tiltak under koronakrisa.

Blant de oppførte talerne var Alex Yanos, som blant annet har representert det kanadiske gruveselskapet Crystallex International Corporation i et søksmål mot Venezuela etter at landet nasjonaliserte en gullgruve.

Crystallex vant fram i et voldgiftsorgan underlagt Verdensbanken, og i 2016 ble Venezuela dømt til å betale en erstatning på 1,2 milliarder dollar. Saken er en av de største organet noen gang har behandlet, heter det i presentasjonen av Yanos, som ikke har besvart Klassekampens henvendelse.

Som følge av koronapandemien og den verste økonomiske krisa siden andre verdenskrig, har en rekke land tatt grep de trolig ikke ville gjort i en normaltilstand.

Spania, et av de hardest rammede landene i verden, har innført et dekret som gir myndighetene mulighet til å midlertidig ta over private helsesentre og medisinprodusenter. Italia har nasjonalisert flyselskapet Alitalia. Andre land har gjort lignende tiltak.

Profitt-søksmål spøker

Det sier Chris Smalls på telefon fra USA.

Tre av netthandelsida Amazons ansatte i landet har så langt dødd av covid-19. Hvor mange av de nærmere en million arbeiderne i Jeff Bezos’ multinasjonale IT-konglomerat som er blitt smittet av koronaviruset på verdensbasis, vites ikke.

– Det er horribelt å høre at folk dør fordi de har dratt på jobb. Og det er særlig tøft å høre når jeg slo alarm for å unngå at nettopp dette skulle skje, sier Smalls.

Denne uka kom nyheten om det siste registrerte dødsfallet i Amazons amerikanske arbeidsstokk: En ansatt ved distribusjonssenteret JFK8 i Staten Island, New York, omkom etter å ha blitt smittet og sjuk tidlig i april.

Surfer på pandemien

Amerikanske David Geffens plateselskap ga ut musikk som definerte en hel generasjon på 80- og 90-tallet. Populariteten til storheter som Neil Young, Elton John, Guns ‘N’ Roses og Nirvana sikret ham en formue på 80 milliarder kroner.

I slutten av mars vakte 77-åringen harme på sosiale medier da han meldte om «selvisolering» på sin seks milliarder kroners yacht «Rising Sun». «Håper alle er trygge», skrev han på Instagram. Reaksjonene førte til at han til slutt valgte å slette profilen sin.

Geffen og mange andre av USAs milliardærer er siden blitt stående som symboler på at ikke alle er «i samme båt» i møte med koronakrisa, slik den styrtrike artisten Madonna nylig hevdet i en video – som også ble slettet på grunn av reaksjonene.

I løpet av de siste seks ukene har 30 millioner amerikanere mistet jobben som følge av smittetiltak, ifølge nettmediet Vox. Samtidig har USAs 34 rikeste siden januar økt sine formuer med flere titalls milliarder kroner, viser en ny rapport fra den progressive tenketanken Institute for Policy Studies (IPS) i Washington D.C.

Størst er formuesveksten til Jeff Bezos, eier av nettvarehandelsgiganten Amazon, som fra nyttår til midten av april har tjent 250 milliarder kroner – mer enn Honduras’ samlede bruttonasjonalprodukt i 2018.