Legemiddelforsyning
Apotekenes rolle i forsyningen
Takk til Astor Reigstad for innlegg 17. mars, der han i lys av koronakrisa minner oss om hvilken viktig rolle Norsk Medisinaldepot (NMD) hadde i norsk legemiddelforsyning inntil inngåelsen av EØS-avtalen i 1994, da NMDs grossistvirksomhet ble ansett å være i strid med fri flyt-prinsippene. Etter den tid har det skjedd en omfattende endring av legemiddelforsyningen som har betydning for temaet som Reigstad tar opp.
Etter at avviklingen av grossistmonopolet var gjennomført, var regjeringa sitt neste skritt å endre andre rammevilkår for detaljomsetning av legemidler gjennom apotek, denne gangen i utgangspunktet uavhengig av EØS-avtalen.
Det er verdt å merke seg at helseminister i Bondevik 1-regjeringa, Dagfinn Høybråten, ved framleggelse av odelstingsproposisjonen om ny apoteklov i desember 1998 om å innføre fri etablering av apotek, framhevet at forslagene «stiller apotekvesenet på linje med det som ellers er vanlig for næringsvirksomhet i Norge». Apotek er altså rein næringsvirksomhet, ifølge ham.
Stoltenberg 1 videreførte denne politikken og sørget i tillegg for at eierandelen som staten hadde beholdt i NMD etter 1994, ble solgt til utenlandsk kapital. NMD dannet apotekkjeden Vitus og opprettet en mengde nye apotek, etter at det ikke ble noe av det foreslåtte konsesjonstaket. Årsaken til at forskriften om konsesjonstak ble lagt bort, var at det to dager før apotekloven skulle tre i kraft, ble inngått en avtale mellom NMD og Sosial- og helsedepartementet ved helseminister Tore Tønne.
Martin Bjerke