Norge er sårbare aleine», sier Guri Melby, leder i Venstre, som svar på Donald Trumps varslede handelskrig mot EU. Hun får følge av partifelle Abid Raja som krever at stortingsvalget blir et EU-valg. «Norge har ikke lenger råd til å stå utenfor vårt viktigste samarbeid.» Sitatene er fra høyresidepartiet Venstre, men argumentene er de samme fra EU-tilhengere på venstresida.
Ja-sida har gitt opp å overbevise et flertall i folket om å bli med i EU fordi det er noe man vil være med i. Nå er argumentet at vi må bli med fordi vi ikke har noe valg.
Vladimir Putin går til krig? Bli med i EU. Donald Trump blir valgt? Bli med i EU. EUs strømmarked er dysfunksjonelt? Bli med i EU. Høyreekstreme partier stormer fram i EU? Bli med i EU. USA varsler straffetoll mot EU? Bli med i EU.
Foreløpig har strategien med å skremme fram et ja, kastet lite av seg. I Dagsavisens siste EU-måling, tatt opp delvis etter J.D Vances München-tale, sier 53 prosent nei og bare 33 prosent ja til EU-medlemskap.
Likevel er det godt mulig at strategien vil ha effekt på sikt. Vi er redde. Det føles utrygt å være et lite land når det er uro, krig og ting endres raskt. Da kan uhåndgripelige ting som selvråderett og demokratiske rettigheter føles som en liten pris å betale for løfter om trygghet. Og når store deler av den økonomiske og politiske eliten hamrer inn det samme budskapet igjen og igjen, godt hjulpet av et nær samla kommentariat, vil det være rart om det ikke har en effekt.
Skremselsstrategien har likevel baksider. I iveren etter å skremme folk med utenforskapets farer kommer EUs mørke side fram. EU-tilhengerne har begynt å snakke om EU som folk i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste. Hun som skryter av hvor snill han er, men forteller sannheten etter noen glass vin.
Det ene øyeblikket er alt skryt og solskinn. EU er det liberale demokratiets forsvarer og siste skanse. EU er klimafrelseren. EU skal beskytte oss mot Trump, Putin og Kina.
«Neste øyeblikk er EU en ustabil drittsekk som vil gjøre fæle ting med oss»
Neste øyeblikk er EU en ustabil drittsekk som vil gjøre fæle ting med oss om de ikke får viljen sin i ett og alt.
Ett eksempel er Ap. De ofret regjeringen med Sp fordi man var redd hva EU kunne finne på hvis Norge ikke viste symbolsk underkastelse ved å forte seg å vedta noen ubetydelige direktiver.
Reaksjonene på Trumps varslede straffetoll er et annet. EU-vennlige politikere og næringslivsledere snakker nå med største selvfølgelighet om at Norge kan bli rammet på dramatisk vis av EUs mottiltak mot USA. Ingen snakker om hvor drøyt og irrasjonelt det vil være av EU.
Trusselen er at EU innfører såkalte «beskyttelsestiltak», generelle tollmurer for å beskytte sitt indre marked som en indirekte konsekvens av EUs handelskrig med USA. Norge er ikke med i EUs tollunion, og logikken er at disse tollmurene dermed vil ramme Norge.
Det stemmer at Norge ikke er med i tollunionen, men vi er med i EØS. Vi betaler milliarder i året, samt en høy pris i avgitt suverenitet, for adgang til EUs indre marked.
Det har vi ikke hvis EU setter opp tollmurer mot oss. I praksis vil det å utestenge Norge bety at EU undergraver hele fundamentet for EØS-avtalen. Destruktivt og irrasjonelt og en uprovosert handelskrig norske politikere vil bli nødt til å svare på, for eksempel med toll på de over 100 milliardene kubikkmeter gass EU kjøper fra oss årlig.
Jeg tror ikke EU er så fæle som tilhengerne framstiller dem som. Jeg tror de er interessert i et godt, nært samarbeid basert på respekt, også om vi står utenfor EU. Men jeg kan ta feil.
I så fall. Husk at rådet til venninna med voldelig partner alltid er «dump svinet». Aldri «flytt sammen med ham».
