Leder

Tilbake til start

Dagens Næringsliv skrev lørdag at fire direktører i Statkraft Trading fikk utbetalt til sammen 266 millioner kroner i 2022 – 66,5 millioner på hver av dem. I realiteten er det snakk om bare tre personer ettersom en av dem sluttet tidlig på året. De tyske Statkraft-traderne holder til i Düsseldorf, men statsselskapet har også tradere i Norge som har til mer enn smør på brødet. To av traderne i Statkraft sto på 110. og 136. plass på lista over de høyeste inntektene i landet i 2023.

«Statkraft har blitt en rein kommersiell aktør.»

Den norske staten, anført av Gunnar Knudsen og Johan Castberg, kjøpte mellom 1907 og 1920 fallrettigheter i stor stil og ble Nord-Europas største vannkrafteier. I 1921 ble Norges vassdrags- og energidirektorat etablert, med ansvaret for kraftforsyningen. Etter krigen skjøt vannkraftutbyggingen fart, og store vannkraftanlegg, som Aura, Røssåga og Tokke ble utbygd. Et av de siste store var Ulla Førre som sto ferdig i 1988. Det var en tid da staten ved NVE sto for utbyggingen for å sikre billig og sikker strømforsyning til industri og husholdninger. I 1986 ble kraftanleggene og nettet splittet ut i Statskraftverkene, før Statkraft og Statnett oppsto i 1992.

Etter hvert har Statkraft utviklet seg til en rein kommersiell aktør, der utbygging av ny kraft er knyttet til markedsprisen. Selskapet har interesse av økte strømpriser, stikk i strid med industrien og husholdningenes behov. Statnett har på sin side vært en pådriver for bygging av nye utenlandskabler, selv om det betyr at norske forbrukere må betale prisen. Statkrafts gigantbonuser til tyske tradere viser hvor langt fra den opprinnelige ideen bak kraftutbyggingen vi har kommet. En forutsetning for å ta tilbake kontrollen over kraftpolitikken er at statlige selskaper og foretak som Statkraft og Statnett igjen settes i arbeid for nasjonale interesser og ikke styres ensidig av kommersielle interesser. Senterpartiet har nå foreslått at Statkraft ikke lenger skal ha maksimalt overskudd som mål, mens Statnett, som til tider har framstått som en lobbyorganisasjon for ytterligere integrering i det europeiske kraftmarkedet, skal gjøres om til et direktorat, som kan handle i tråd med nasjonale interesser. Det er på høy tid.

Leder

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt. Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA.

Amerika

Walt Whitman gråter i sin grav, Amerika. Du har gjort hans veldige grønne ­visjon til et inntørket kongrospinn rundt hodet på Frihetsgudinnen. Hippies med møllspist skjegg og mugg mellom tærne pakker sine vanmektige hyl inn i rytmer fra «Leaves of grass», dette duvende tonefall av hav.

Cimabue

Så drev de naglene igjennom kjøttet som skalv og sitret, knyttet seg. Og klang av jern mot kobber reiste seg og sang. De slo. Men tonen sank, til den forødte seg taust i treet. De la sten til støtte ved foten. Og en siste moden gang bar treet frukt – det bar! Og frukten hang – uendelig forløst hang den og møtte seg selv befridd og fullbrakt og velsignet i frøet, fruktens frukt og hjerte. Se! En meter over dem hang den og lignet et menneske som, spikret til et tre, har senket hodet og som oppgir ånden. Mens naglen lyser som en sol i hånden. Fra diktsamlingen «Dikt» (1951).