I slutten av oktober 2024 fikk lærer Mari Ystanes Fjeldstad et brev fra Utdanningsetaten i Oslo.
Budskapet i brevet var at arbeidsmiljøet hennes på Trosterud skole i Groruddalen ikke var forsvarlig. Det eneste mulige tiltaket, ifølge Utdanningsetaten, var å flytte henne til et annet arbeidssted.
– Dette var den fjerde gangen jeg fikk beskjed om å forlate skolen. Men denne gangen var det uten tilbudet om å bli hvis jeg lot være å ytre meg, sier Fjeldstad.
Skulle flyttes
Fram til årsskiftet var Fjeldstad kollega med Pål Finstad på Trosterud skole. Klassekampen har tidligere skrevet om kontaktlæreren som i desember 2023 fikk en skriftlig irettesettelse fra rektor fordi han valgte å bruke blyant og papir framfor Ipad for sine tredjeklassinger en periode.
I februar 2024 varslet Pål Finstad, Mari Ystanes Fjeldstad og sju andre nåværende og tidligere ansatte ved Trosterud skole Utdanningsetatens varslingsråd om dårlig arbeidsmiljø og ledelsesproblemer ved skolen. Klassekampen har fått tilgang til varselet. Verken Fjeldstad eller Finstad ønsker å kommentere det, men de er informert om at vi omtaler det.
Varselet ble starten på en prosess som endte med at Fjeldstad og Finstad ble foreslått flyttet.
Mer enn hundre foreldre ved skolen engasjerte seg da flyttingen ble kjent før jul i fjor. De skrev protestbrev til skolens ledelse og Utdanningsetaten.
Etter dette fikk Mari Ystanes Fjeldstad en kort e-post om at hun ikke skulle flyttes.
Pål Finstad, derimot, ble flyttet til en annen skole mot sin vilje. Et opprop for å få ham tilbake har samlet mer enn tusen underskrifter.
Varslet
Mari Ystanes Fjeldstad har en 16 prosents stilling som musikklærer ved skolen. Resten av arbeidstida har Kulturetaten arbeidsgiveransvaret for henne som fiolinlærer i kulturskolen. Da underviser hun også på Trosterud skole, men etter skoletid. Hun har en doktorgrad i musikkpedagogikk, og hun har vært med på å bygge opp Haugerud strykeorkester, som er svært populært i nærmiljøet.
Likevel mente Utdanningsetaten at en flytting av hennes 16 prosent store stilling ved Trosterud skulle bidra til å løse et arbeidsmiljøproblem ved skolen. Selv mener hun dette grepet var gjengjeldelse for at hun hadde varslet mot skolens ledelse.
– Lærere som sier ifra om problemer i skolen, opplever selv å bli definert som problemet. De får beskjed om å ti stille eller forsvinne, sier Fjeldstad.
Utdanningsetaten svarer på kritikken nederst i saken.
Selv har hun valgt å stå fram fordi hun mener hennes opplevelser er et symptom på et større ytringsfrihetsproblem ved skolene i Oslo. Som lærer ser hun det som en del av sitt ansvar å si ifra når skolesystemet hun er en del av, ikke fungerer.
– Til syvende og sist går det utover elevene, sier hun.
Apple-filmen
I tillegg til å være lærer har Fjeldstad to barn på skolen. Da de kom hjem og fortalte at de skulle være med i en film for Apple, rynket hun brynene. Hun syntes det de fortalte, var såpass bekymringsfullt at hun sendte en e-post til FAU.
Fjeldstad var ikke den eneste som reagerte. Etter filmingen sendte en gruppe på fem foreldre et debattinnlegg til Aftenposten der de tok opp flere ting ved innspillingen av filmen som de fant problematisk. For å få anledning til såkalt samtidig imøtegåelse fikk rektor innlegget tilsendt uten at det ble opplyst hvem som hadde undertegnet det.
Fjelstad mener at Trosterud-rektor Lene Rønning-Andersen gikk ut ifra at hun hadde vært med på å skrive kronikken ettersom hun tidligere hadde sendt en e-post til FAU om samme tema. I varselet skriver Fjeldstad at i stedet for å ta dette opp direkte med henne, skal rektor ha kalt inn lærerne som var med i filmen, og informert dem om at Fjeldstad hadde skrevet debattinnlegget, og at dette var kritikkverdig.
«Det har skapt mye stress og usikkerhet for meg å vite at hun omtaler meg negativt bak min rygg», skriver Fjeldstad i varselet.
Apple-filmen og bruk av Ipad er bare en liten del av varselet fra de ni nåværende og tidligere ansatte. I hovedsak handler varselet om en rektors lederstil, som varslerne mener skaper et utrygt og uforsvarlig arbeidsmiljø. Det gis eksempler på at kritikk av ledelsen blir møtt med sanksjoner. Noen ansatte har blitt sykemeldt.
Ble bedt om å ta av lua
«Når ansatte tar opp utfordringer knyttet til arbeidsplassen, svarer rektor med å antyde eller si rett ut at den ansatte bør vurdere om de skal fortsette å jobbe på Trosterud», står det i varselet.
Fjeldstad forteller at første gang hun hørte det kommunisert, var på et møte mellom lærere og ledelsen i juni 2023. En medarbeiderundersøkelse var tema. Møtet er også omtalt i varselet.
Undersøkelsen skal ha vist at mange ikke hadde det bra på jobb. Det framkom også at flere ansatte opplevde å ikke få støtte fra ledelsen.
Rektor kommenterte at dersom de ikke var fornøyde, kunne de tenke på om de burde jobbe et annet sted.
I varselet framkommer det at de ansatte flere ganger prøvde å gi beskjed internt på skolen om dårlig arbeidsmiljø, men at de ikke ble hørt.
Det er også beskrevet i varselet at Pål Finstad tok opp et vanskelig arbeidsmiljø med skolens hovedverneombud og personen som var hans nærmeste leder på det tidspunktet. På møtet fortalte Finstad at han vurderte å melde det skriftlig og formelt. Samme dag skrev rektor en skriftlig tilrettevisning til Finstad. I tilrettevisningen står det at Finstad kan risikere sin stilling om han ikke slutter å gå med sixpence innendørs.
Denne tilrettevisningen ble først forelagt Finstad tre uker etterpå, på samme møte der han fikk en tilrettevisning for manglende bruk av Ipad.
Fikk motvarsel
– Den andre gangen jeg fikk beskjed om å være stille eller forsvinne, var da jeg varslet til Utdanningsetatens varslingsråd og ble møtt med gjengjeldelse, sier Mari Ystanes Fjeldstad.
Hun viser til bekymringsmeldinger som ble rettet mot henne, etter at hun varslet sammen med de åtte andre i februar 2024. Fjeldstad sto oppført som kontaktperson for varselet.
Ifølge dokumenter Fjeldstad har fått innsyn i, og som Klassekampen har fått se, informerte rektor to lærere om varselet.
Fjeldstad tror det er foranledningen til at hun fikk bekymringsmeldinger rettet mot seg.
– Få dager etter at rektor ble informert om varselet og informerte to lærere, mottok hun noen bekymringsmeldinger fra lærere. Disse ble samlet inn av lærerne rektor hadde informert om varselet mot seg, sier Fjeldstad.
Hun forteller at lærerne meldte om at de fire som kan identifiseres i varselet mot rektor, er årsaken til dårlig arbeidsmiljø.
Fjeldstad tolker bekymringsmeldingene som en gjengjeldelse, og i august klaget hun det inn for Diskrimineringsnemnda, som er rette instans for slike saker.
– Hva gjør at du mistenker ulovlig gjengjeldelse?
«Lærere som sier ifra om problemer i skolen, opplever selv å bli definert som problemet.»
— Mari Ystanes Fjeldstad, lærer ved Trosterud skole i Oslo
– At dette kom rett etter at jeg varslet selv, og jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort. Jeg ble blant annet beskyldt for å skrive ting om min skole som ødelegger skolens omdømme. Men jeg er lite aktiv på sosiale medier, og skriver stort sett bare om flotte ting strykeorkesteret vårt gjør.
Fjeldstad tolker bekymringsmeldingene som nok et forsøk på å skremme henne fra å ytre seg kritisk.
Ønsker debatt
I april 2024 konkluderte Utdanningsetatens varslingsråd i varslingssaken: De mente det var sannsynliggjort at arbeidsmiljøet på Trosterud skole ikke var fullt forsvarlig for enkelte ansatte, og at dette utgjorde et kritikkverdig forhold. Varslingsrådet mente likevel at det ikke var sannsynliggjort at det uforsvarlige arbeidsmiljøet kunne tilskrives kritikkverdig ledelse fra rektors side.
Likevel mente varslingsrådet at skolen hadde behov for oppfølging og anbefalte at arbeidsmiljøet ved skolen skulle kartlegges.
– Anbefalingen om å kartlegge arbeidsmiljøet ble ikke fulgt opp, forteller Fjeldstad.
– Derimot ble det iverksatt en såkalt gjenopprettende prosess ledet av en ekstern konsulent. Denne prosessen besto av møter med konsulenten. Fjeldstad opplevde disse møtene som et forsøk på å presse henne til å akseptere det dårlige arbeidsmiljøet.
Da hun ga uttrykk for at hun ikke ville akseptere arbeidsmiljøet slik det var, fikk hun beskjed om å tenke på egen helse.
– Det ble antydet at jeg burde skifte jobb, sier Fjeldstad og legger til:
– Den gjenopprettende prosessen var den tredje gangen jeg fikk beskjed om å ti stille eller forsvinne.
Konklusjonen kom så 31. oktober: Utdanningsetatens eneste tiltak for å bedre arbeidsmiljøet til Fjeldstad var å flytte henne til en annen skole.
– Hvordan reagerte du?
– Det føltes absurd. Jeg er veldig glad i å jobbe på Trosterud skole, og jeg har bygd opp et godt forhold til elever og foreldre over tid. Jeg fikk massiv støtte, og det betydde mye, sier Fjeldstad.
«Til tross for veldig tydelig beskjed fra foreldrene til mine elever, og Pål Finstads elever, ble han flyttet og jeg foreslått flyttet»
— Mari Ystanes Fjeldstad, lærer ved Trosterud skole i Oslo
Hun er glad for at Utdanningsetaten snudde og ikke flyttet henne.
Når hun nå står fram offentlig, er det ikke først og fremst på grunn av arbeidsmiljøet ved en enkelt skole. Hun gjør det for å sette søkelyset på et større problem.
– Som følge av denne situasjonen har jeg blitt kontaktet av en rekke andre lærere som har ytret seg om problemer i skolen og blitt presset til stillhet eller å forsvinne, forteller hun.
– Å være lærer er en viktig jobb. Vi har et stort ansvar for elevene, både for deres hverdag og deres framtid, sier Fjeldstad.
Hun sier at det tar mange år å skape gode relasjoner til barna og deres familier.
– Til tross for veldig tydelig beskjed fra foreldrene til mine elever, og Pål Finstads elever, ble han flyttet og jeg foreslått flyttet.
Nå håper hun at gjennom å fortelle sin historie, kan hun bidra til en viktig debatt.
– Jeg håper det at jeg står fram på denne måten, kan skape en debatt om hvordan problemer i skolen kan løses til det beste for elevene, og ikke bare at lærere som varsler om problemet, blir flyttet, sier Fjeldstad.
Utdanningsetaten svarer
Klassekampen har forelagt påstandene og sitatene i saken for Utdanningsetaten i Oslo og rektor Lene Rønning-Arnesen.
Grunnskoledirektør Morten Relbo svarer med tre punkter i en e-post.
- «Vi kjenner oss ikke igjen i fremstilingen av denne saken.»
- «Vi er opptatt av arbeidsmiljøet på Trosterud skole og har engasjert vår bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljøhuset. De jobber sammen med ledelsen på skolen og personalet med å styrke arbeidsmiljøet.»
- «Vi opplever at det er en dedikert ledelse og ansattgruppe på skolen, som er opptatt av elevens læring og mestring, og hvordan de kan samarbeide bedre til det beste for elevene.»
Klassekampen har også spurt konkret om rektors bruk av tilrettevisning om bruk av lue (sixpence) inne som gjengjeldelse mot en ansatt som fortalte andre i ledelsen at de vurderte å varsle om et utrygt arbeidsmiljø.
Til det svarer kommunikasjonsdirektør Randi Hagen Eriksrud:
«Utdanningsetatens varslingsråd har konkludert at det ikke har vært noen form for gjengjeldelse i varslingssaken på Trosterud. I alle varslingssaker så blir de berørte gjort oppmerksom på forbudet mot gjengjeldelse. Det samme gjelder i denne saken. Vi kan ikke kommentere konkrete personalsaker. Men vi vil understreke at det er ingen holdepunkter for at den ansatte ble utsatt for gjengjeldelse i form av en irettesettelse fra rektor.»