Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Se til Danmark!

I Dagsrevyen lille julaften varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun store endringer i skolens læreplaner. Faglig innhold skal igjen inn i planverket. Det var et gledelig og overraskende gjennombrudd for hovedpunkter i det vi har argumentert for de siste to månedene.

74 lærerutdannere fra tolv universiteter og høgskoler underskrev kronikken «Kunnskapsløs kompetanse», som rettet kritikk mot dagens kompetansemålsbaserte læreplaner (Klassekampen, 31. oktober). Kronikken ga støtet til en debatt som har gått i Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet, Dag og Tid, Vårt Land, Minerva og Utdanningsnytt. Kritikken av dagens læreplaner ble også tatt opp i spørretimen i Stortinget 27. november.

Nordtun har rett i at dagens læreplan langt på vei «kunne vært i hvilket som helst annet europeisk eller vestlig land». Hun ser problemene med en læreplan full av innholdsløse kompetansemål, og utspillet tyder på at vi nå kan få tilbake læreplaner som fremmer kunnskap og danning og gir elevene forankring i felles referanserammer, slik formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast.

Hvordan nye læreplaner skal forankres i faglig innhold bør bli gjenstand for debatt og innspill fra alle relevante parter. Reformarbeidet må ta skolens kjerneoppgaver på alvor, og trekke på erfaringene og den forskningsbaserte kunnskapen som lærerutdanningene er bærere av. Også lærerne må være selvsagte og helt sentrale deltagere. Man bør hente inspirasjon både fra vår egen rike læreplanhistorie og fra den pågående utformingen av nye nasjonale fagplaner i Danmark, hvor man nå tar et oppgjør med de siste tiårenes feilslåtte kompetansemåltenkning. Også i Danmark er målet å skape «en tydelig sammenhæng mellem folkeskolens formål og fagenes formål og indhold» som Børne- og Undervisningsministeriet skrev på sine hjemmesider 18. desember.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ulikhet

Levende og døde

Det gjelder ikke meg. Jeg kommer aldri til å bli omtalt på Navn-sidene i Klassekampen. Men jeg leser dem med interesse og en smule undring, for her møter vi folk ved veis ende og jubilanter i skjønn forening. Det er selvfølgelig mye fint å si om likhet, men noen forskjeller er fundamentale og ingen mer enn forskjellen mellom liv og død. Det går det ikke an å gjøre noe med, beklager. Så la de døde få sin side og de levende sin.

Nobels fredspris

Freds­pri­sens alkymi

Shirin Ebadi, den første iranske kvinnen som mottok Nobels fredspris i 2003, ber i sitt åpne brev «Dear Mr. President» Donald Trump om militær intervensjon mot Iran. Hun hevder at for hvert minutt et angrep utsettes, begås det flere forbrytelser. At et slikt budskap kommer fra en fredsprisvinner, er dypt urovekkende og i klar motsetning til Alfred Nobels testamente. Fredsprisen skulle gis til dem som arbeider for reduksjon av militær makt og for brorskap mellom nasjoner. I 2003 var Ebadi en selverklært reformist – siden da har hun beveget seg stadig lenger bort fra enhver prinsipiell motstand mot krig. I dag fungerer hun snarere som et moralsk alibi for amerikansk og israelsk maktpolitikk i Midtøsten. Hennes stemme inngår i den klassiske «humanitære» krigsretorikken, der lidelse brukes til å legitimere mer vold.

Kommuneøkonomi

Vil Høyre knekke ryggraden på kommunene?

Høyres nye løsninger på en hardt pressa kommuneøkonomi og travle arbeidsdager for de ansatte er kutt og nedskjæringer. Det er helt feil vei å gå. Høyre foreslår nye kommunesammenslåinger, kutt i antall offentlig ansatte og kutt i sykelønn, med begrunnelse om at tjenestene skal bli bedre. Og det er heller ikke lenge siden Frp ønsket en egen minister for kutt i offentlig ansatte. Dette føyer seg inn i rekken av høyresidas nedsnakking av offentlig sektor. Sannheten er at sekretærer, saksbehandlere, HR-medarbeidere og arkivansatte er helt avgjørende for at en kommune skal gå rundt. Jeg skulle ønske høyresida forstod at administrative stillinger er ryggraden som gjør det mulig å operere smidig og effektivt, og ikke en belastning. Usynlige jobber, som er så viktige. Administrasjonen som Høyre vil kutte i er saksbehandlere som gjør politikken gjennomførbar, og behandler klager fra innbyggerne.