Leieboerforeningen har delt denne artikkelen med deg.

Leieboerforeningen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBolig

Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse

Frekkhetens nådegave må man kunne kalle det, når administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, nærmest driver utpressing av landets leietagere. Forslag til ny husleielov ble diskutert på Dagsnytt 18, og eiendomsbransjens interesseorganisasjon mener forslagene som skal styrke leietageres rettigheter vil gjøre situasjonen verre for nettopp leietagerne.

Argumentet til Tellevik Dahl er som følger: Lovforslaget vil gi utleiersiden økte kostnader, det vil bety færre profesjonelle utleiere og færre utleieboliger i markedet. Det igjen vil føre til økte priser og at det blir enda vanskeligere å skaffe seg leiebolig. Beskjeden til leietagere er klar: Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse.

Utleiere og eiendomsbransjen har det siste året lykkes i å skape et inntrykk av at det ikke lønner seg å leie ut bolig. Mindre gunstig beskatning av sekundærboliger og høyere rente brukes som argument for at leieprisene «må» øke. Men selvsagt er det lønnsomt å leie ut bolig.

La oss ta et lite eksempel. For en 50 kvadrats leilighet i Oslo kan utleiere få minst 15.000 kroner i måneden. Etter vedlikeholdskostnader og skatt er betalt, vil huseier sitte igjen med omtrent 8000 kroner i måneden. Større næringsdrivende utleiere har høyere skattesats og vil sitte igjen med litt under 4000 kroner. Det er dette utleierne prøver å fremstille som ulønnsomt.

Kan de ikke regne?

Det kan de nok. Men i regnestykket til utleierne legger de til grunn at leieinntektene skal nedbetale utleieres høye boliglån.

«Kan de ikke regne?»

Men er det egentlig rimelig at leietagere skal betale for utleiers lån? Nei, det er ikke det.

De siste årenes renteoppgang har ikke gjort boligutleie ulønnsomt. Renteoppgangen har avslørt at boligspekulanter har spekulert i at leietagere skal betale for deres dyre lån, og når renten har økt, har det vist seg at det ikke alltid er mulig. De tok en sjanse og tapte.

Eller, tapte og tapte. Selv utleiere som har lavere leieinntekter enn utgifter, vil ofte gå i pluss. Prisstigningen i storbyene er ofte mer enn utgiftene utleierne har til lån.

At utleiere nå selger unna utleie­boliger, viser først og fremst at et utleiemarked som i stor grad er avhengig av rask og høy profitt, er sårbart for svingninger i markedet. Verst er det for leietagerne.

Norsk Eiendom er en interesseorganisasjon for eiendomsbransjen. Likevel prøver de å fremstille seg selv som bekymret for leietagernes situasjon. Hadde Norsk Eiendom faktisk brydd seg om leietagere, hadde de jobbet for en utleiebransje som ikke opererer med så små marginer at de må selge så snart renten går opp. Istedenfor prøver de å presse leietagere til å holde kjeft.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.