har delt denne artikkelen med deg.

har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBolig

Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse

Frekkhetens nådegave må man kunne kalle det, når administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, nærmest driver utpressing av landets leietagere. Forslag til ny husleielov ble diskutert på Dagsnytt 18, og eiendomsbransjens interesseorganisasjon mener forslagene som skal styrke leietageres rettigheter vil gjøre situasjonen verre for nettopp leietagerne.

Argumentet til Tellevik Dahl er som følger: Lovforslaget vil gi utleiersiden økte kostnader, det vil bety færre profesjonelle utleiere og færre utleieboliger i markedet. Det igjen vil føre til økte priser og at det blir enda vanskeligere å skaffe seg leiebolig. Beskjeden til leietagere er klar: Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse.

Utleiere og eiendomsbransjen har det siste året lykkes i å skape et inntrykk av at det ikke lønner seg å leie ut bolig. Mindre gunstig beskatning av sekundærboliger og høyere rente brukes som argument for at leieprisene «må» øke. Men selvsagt er det lønnsomt å leie ut bolig.

La oss ta et lite eksempel. For en 50 kvadrats leilighet i Oslo kan utleiere få minst 15.000 kroner i måneden. Etter vedlikeholdskostnader og skatt er betalt, vil huseier sitte igjen med omtrent 8000 kroner i måneden. Større næringsdrivende utleiere har høyere skattesats og vil sitte igjen med litt under 4000 kroner. Det er dette utleierne prøver å fremstille som ulønnsomt.

Kan de ikke regne?

Det kan de nok. Men i regnestykket til utleierne legger de til grunn at leieinntektene skal nedbetale utleieres høye boliglån.

«Kan de ikke regne?»

Men er det egentlig rimelig at leietagere skal betale for utleiers lån? Nei, det er ikke det.

De siste årenes renteoppgang har ikke gjort boligutleie ulønnsomt. Renteoppgangen har avslørt at boligspekulanter har spekulert i at leietagere skal betale for deres dyre lån, og når renten har økt, har det vist seg at det ikke alltid er mulig. De tok en sjanse og tapte.

Eller, tapte og tapte. Selv utleiere som har lavere leieinntekter enn utgifter, vil ofte gå i pluss. Prisstigningen i storbyene er ofte mer enn utgiftene utleierne har til lån.

At utleiere nå selger unna utleie­boliger, viser først og fremst at et utleiemarked som i stor grad er avhengig av rask og høy profitt, er sårbart for svingninger i markedet. Verst er det for leietagerne.

Norsk Eiendom er en interesseorganisasjon for eiendomsbransjen. Likevel prøver de å fremstille seg selv som bekymret for leietagernes situasjon. Hadde Norsk Eiendom faktisk brydd seg om leietagere, hadde de jobbet for en utleiebransje som ikke opererer med så små marginer at de må selge så snart renten går opp. Istedenfor prøver de å presse leietagere til å holde kjeft.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm-drakter

Professor fra naboga­laksen

Hvor høyreekstreme er egentlig draktene til det norske fotballandslaget? Skal vi tillegge religionsprofessor Jane Haug Skjoldli vekt, er det nesten ikke grenser for hvor jævlige disse draktene er i «de internasjonale kontekster VM utspiller seg i». Årsaken ligger i at den symbolikken vi finner på draktene, gjenfinnes i nazistiske og nynazistiske miljøer med deres runeaktige bokstaver. Dessuten synes hun at bortedrakten likner på fascistenes svartskjorter, og at hjemmedraktens har en korsridderliknende utforming. For ordens skyld skal jeg gi professoren rett i eksemplene hun nevner. Men hun er likevel i en annen galakse når det gjelder den virkelige symbolverdien av disse draktene! For det første er korsflagget typisk for de nordiske land og områder, og dermed uunngåelig når vi gjenskaper flagget på fotballdraktene. Fargene rødt, hvitt og blått deler vi med en rekke andre land. Personlig er jeg så høyreekstrem at jeg ikke i det hele tatt skammer meg over flagget, så får resten av verden mene hva de vil om den saken. Nazister og nynazister er glad i runer av alle typer.

Kongehuset

Mette-Marit som Maria Magdalena? Klasse­kam­pen framstår plutselig som et hofforgan

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid. Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11.

Sexkjøpsloven

Et tryggere samfunn for alle

I over femten år har Norge hatt et lovverk som kriminaliserer kjøp av sex. Intensjonen var nok god: å forhindre utnytting og menneskehandel, og å redusere sårbarheten til personer som selger sex. Men erfaringene peker i en helt annen retning. Enkelte grupper i samfunnet har systematisk dårligere muligheter og blir jevnlig utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering, på grunn av hudfarge, religion, alder, funksjonshindringer, seksuell orientering, samlivsform, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Noen grupper er også mer utsatt for vold. Blant disse er personer som selger sex. Det er et stort paradoks at regelverket som ble innført med det uttalte målet å beskytte denne gruppen fra utnytting, bidrar nettopp til økt utrygghet. Personer som selger sex forteller at regelverket og håndhevingen av det gjør boligsituasjonen utrygg, banktjenester utilgjengelige og kontakten med politiet risikabel. I forbindelse med årets 8.