Leieboerforeningen har delt denne artikkelen med deg.

Leieboerforeningen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattBolig

Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse

Frekkhetens nådegave må man kunne kalle det, når administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, nærmest driver utpressing av landets leietagere. Forslag til ny husleielov ble diskutert på Dagsnytt 18, og eiendomsbransjens interesseorganisasjon mener forslagene som skal styrke leietageres rettigheter vil gjøre situasjonen verre for nettopp leietagerne.

Argumentet til Tellevik Dahl er som følger: Lovforslaget vil gi utleiersiden økte kostnader, det vil bety færre profesjonelle utleiere og færre utleieboliger i markedet. Det igjen vil føre til økte priser og at det blir enda vanskeligere å skaffe seg leiebolig. Beskjeden til leietagere er klar: Ikke krev mer. Da blir dere hjemløse.

Utleiere og eiendomsbransjen har det siste året lykkes i å skape et inntrykk av at det ikke lønner seg å leie ut bolig. Mindre gunstig beskatning av sekundærboliger og høyere rente brukes som argument for at leieprisene «må» øke. Men selvsagt er det lønnsomt å leie ut bolig.

La oss ta et lite eksempel. For en 50 kvadrats leilighet i Oslo kan utleiere få minst 15.000 kroner i måneden. Etter vedlikeholdskostnader og skatt er betalt, vil huseier sitte igjen med omtrent 8000 kroner i måneden. Større næringsdrivende utleiere har høyere skattesats og vil sitte igjen med litt under 4000 kroner. Det er dette utleierne prøver å fremstille som ulønnsomt.

Kan de ikke regne?

Det kan de nok. Men i regnestykket til utleierne legger de til grunn at leieinntektene skal nedbetale utleieres høye boliglån.

«Kan de ikke regne?»

Men er det egentlig rimelig at leietagere skal betale for utleiers lån? Nei, det er ikke det.

De siste årenes renteoppgang har ikke gjort boligutleie ulønnsomt. Renteoppgangen har avslørt at boligspekulanter har spekulert i at leietagere skal betale for deres dyre lån, og når renten har økt, har det vist seg at det ikke alltid er mulig. De tok en sjanse og tapte.

Eller, tapte og tapte. Selv utleiere som har lavere leieinntekter enn utgifter, vil ofte gå i pluss. Prisstigningen i storbyene er ofte mer enn utgiftene utleierne har til lån.

At utleiere nå selger unna utleie­boliger, viser først og fremst at et utleiemarked som i stor grad er avhengig av rask og høy profitt, er sårbart for svingninger i markedet. Verst er det for leietagerne.

Norsk Eiendom er en interesseorganisasjon for eiendomsbransjen. Likevel prøver de å fremstille seg selv som bekymret for leietagernes situasjon. Hadde Norsk Eiendom faktisk brydd seg om leietagere, hadde de jobbet for en utleiebransje som ikke opererer med så små marginer at de må selge så snart renten går opp. Istedenfor prøver de å presse leietagere til å holde kjeft.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kina

Tiananmen i Lhasa

Foran Potala-slottet i Lhasa har kinesiske myndigheter omskapt et stort område til en Tiananmen-liknende paradeplass for det kinesiske overherredømmet i Tibet. Den 21. august i år fant det sted et stort anlagt arrangement på plassen i anledning at det var seksti år siden Tibet i 1965 ble opprettet som en såkalt autonom region. På Tiananmenplassen i Beijing er det reist et monument som skildrer landets kamp mot kolonimaktene og Kommunistpartiets seier i 1949. På plassen i Lhasa er det reist et tilsvarende monument, som er ment å markere Tibets såkalte fredelige frigjøring i 1950. Den tradisjonelle tibetanske hæren hadde ikke mye å stille opp mot den kamperfarne hæren til kommunistene da den under Deng Xiaopings ledelse marsjerte inn i Tibet i 1950 og satte punktum for Tibet som de facto uavhengig stat, som de hadde vært siden keiserdømmets fall i 1911. I anledning jubileet dukket det opp nok en talende parallell til hvordan Tiananmenplassen blir rigget ved store anledninger som første mai og Folkerepublikkens nasjonaldag 1. oktober.

Eurovision

Lytte til hvem?

Jeg ser at musiker Torgny Amdam i Klassekampen 23. desember ber NRK lytte til folket i spørsmålet om deltakelse i Eurovisjonen. Én av to mener Norge ikke bør delta. Hvilken halvdel av folket bør NRK lytte til? Og hvilken halvdel bør NRK ikke lytte til? Etter min mening bør NRK stå fast på sin nøytrale linje. Det er det beste. De som ikke vil se på, kan skru av TV-en.

Høyre

Kultur­po­litikk på villspor

Høyre vil innføre en norsk kulturkanon – en rangert liste over hva som skal regnes som «viktigst» i norsk kulturliv. Forslaget er hentet fra Fremskrittspartiets gamle idébank og treffer verken tiden vi lever i eller behovene i dagens kultursektor. Da Frp foreslo en kulturkanon i 2006, avviste Høyre det med et helt riktig argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de «beste» kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Likevel løfter Høyre nå forslaget frem igjen, inspirert av Sverige – der kulturkanonen allerede har skapt mer splittelse enn stolthet. Når ikoniske kunstnere faller utenfor på grunn av tekniske avgrensninger, sier det mest om hvor trang og kunstig en slik ramme blir. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører et annet tiår. Å lage en kulturkanon er like meningsfullt som om Stortinget skulle rangert hvem som er verdens beste skiløper gjennom tidene, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo, (tilfeldigvis trøndere begge to). Kultur er levendeog mangfoldig.