Liv Ullmanns «Kristin Lavransdatter» (1995) var en storslått publikumssuksess, men ble lagt på slaktebenken av kritikerstaben.

Storverket som forsvant

Kristin-feber: "Kristin Lavransdatter" var en av de mest sette norske filmene på 1990-tallet. Kritikerne var imidlertid nådeløse: Morgenbladets Bjørn Gabrielsen skrev at filmen var "tre timer med platt menneskelig fortvilelse." Foto: Morten Krogvold, NFI

Da «Kristin Lavransdatter» hadde premiere i 1995 på filmfestivalen i Haugesund, var dette en begivenhet av nasjonal skala: Bygget over «Kransen», Sigrid Undsets litteraturpris-vinnende roman om Kristin Lavransdatters store og forbudte forelskelse i ridderen Erlend, brakt til filmlerretet av ingen ringere enn verdensstjerna Liv Ullmann med filmfotografen Sven Nyquist ved hennes side, og med et budsjett på svimlende 60 millioner kroner, var filmen både etterlengtet og kontroversiell – en storproduksjon med massiv pressedekning og tilhørende forventninger.

Kultur