NHO var blant dem som advarte mot å anbudsutsette Navs arbeidsmarkedstiltak i 2014, fordi de fryktet det ville ramme de mest sårbare Nav-klientene. Solberg-regjeringen anbudsutsatte likevel alle oppfølgings- og avklaringstiltak. Ti år seinere ser NHO at de har fått rett.
– Tiltakene er blitt tilpasset dem som står nær arbeidslivet. De som har sammensatte utfordringer, passer ikke inn i denne standardiseringen, sier Kenneth Stien, direktør i NHO arbeid og inkludering.
Nav bruker arbeidsmarkedstiltak for å avklare arbeidsevne eller hjelpe folk ut i jobb. Dette kan være personer med gode forutsetninger for å komme tilbake i arbeid eller som trenger mye hjelp. Det er den siste gruppa NHO-direktøren mener har kommet dårlig ut etter anbudsutsettingen.
– Tilbudet til de mest sårbare er blitt dårligere gjennom disse tiltakene, sier Stien.
Blandet epler og pærer
Tidligere fantes oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand for dem som trengte ekstra støtte til å komme seg i jobb. Dette var ikke anbudsutsatt. I 2015 ble tiltakene for dem som trengte mye hjelp og dem som trengte mindre, slått sammen. Resultatet ble et mer standardisert løp hvor det er for få plasser til dem med størst hjelpebehov, mener Stien.
– Anbudssystemet har dermed økt behovet for styrking av arbeidsmarkedstiltak for dem som står lengst unna arbeidslivet, fortsetter han.
Det er gjerne dyrere med tiltak for personer med stort behov for bistand. I dag finnes det bare ett arbeidsmarkedstiltak som er øremerket jobbsøkere med nedsatt arbeidsevne. Det heter Arbeidsforberedende trening (AFT) og er ikke anbudsutsatt. En rapport fra Oslo Economics og Frischsenteret på oppdrag for Arbeidsdepartementet sier at AFT er et dyrt tiltak sammenlignet med andre. Stien mener likevel det er en god satsing, fordi flere vil komme i jobb og færre på uføretrygd. Han ønsker seg flere plasser på AFT.
– Det er alltid mer samfunnsøkonomisk lønnsomt få folk i jobb enn på stønad. Vi bruker langt mindre penger på dette enn Danmark og Sverige. Jeg vil gi honnør til regjeringen som har signalisert at den vil styrke arbeidsmarkedstiltakene.
Kremen er ute
Ett av målene med anbudsutsettingen var økt kvalitet og større mangfold av leverandører. Stien sier anbudsutsettingen har ført til en konsentrasjon av færre og større leverandører, og at anbudssystemets innretning gir dårligere tilbud til de svakeste.
«Når Nav presser leverandørene på pris, vris tiltaket mot de som står nær arbeidslivet.»
— Kenneth Stien, direktør i NHO arbeid og inkludering
– Når Nav presser leverandørene på pris, vris tiltaket mot de som står nær arbeidslivet.
– Vil dere reversere av anbudsutsettingen?
– Det blir som å putte tannkrem tilbake på tuben. Men vi ønsker ikke at flere arbeidsmarkedstiltak anbudsutsettes, sier Stien.
Nav skriver i en e-post til Klassekampen at de følger politiske vedtak og regler på feltet.
«Hvilke tiltak som skal på anbud og hvor mye penger som skal brukes på tiltak, er politisk bestemt», skriver seksjonssjef Trond Wetlesen.
En ekstern evaluering viste allerede i 2018 at enkelte tiltak ikke passa godt nok for dem langt unna arbeidslivet. Nav sier de har gjort endringer etter dette.
«Tiltakene skal nå være bedre tilpasset flere brukergrupper», skriver Wetlesen.
Retting 2. juli 2024: Ved en inkurie brukte Klassekampen feil navn på seksjonssjef Trond Wetlesen i Nav. Vi beklager.