Leder

Skatteparadis for de rikeste

Mari Skurdal

Når Skatteetaten på sin hjemmeside forklarer hvordan det norske skattesystemet fungerer, høres etaten til forveksling ut som Karl Marx: «Alle skal betale skatt etter evne og motta ytelser når de trenger det.» I frasen «etter evne» ligger ideen om at borgerne som har mest inntekt, skal bidra mer til fellesskapet. Slik omfordeler staten personlig fortjeneste, slik at vi har råd til velferd for alle og får et samfunn med små forskjeller. Økonomer kaller et slikt system progressivt, og det er oppslutning for et slikt skattesystem hos alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet. Selv Høyre skriver i sitt partiprogram at «Vårt progressive skattesystem sikret at de som tjener mest, også betaler mest skatt». Oppslutningen om et omfordelende skattesystem er også svært sterk i den norske befolkningen, viser et nytt notat fra Manifest Analyse ført i pennen av sosiolog Emil Øversveen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Lars Vegstein

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

Bjørgulv Braanen

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Mari Skurdal