Etter at Stortinget tidligere i år mislyktes med å vedta en tidfestet opptrappingsplan for inntektene i jordbruket, var det fredag tid for forsoning mellom regjeringen og Bondelaget og Småbrukarlaget. «I dag står jeg her som et lykkelig menneske», sa småbrukarlagsleder og bondeopprører Tor Jacob Solberg etter enigheten i jordbruksoppgjøret.
Til tross for sterk misnøye med beregningsmåten for bondeinntektene gikk Småbrukarlaget inn i forhandlingene og signerte den endelige protokollen. Solberg la vekt på at bøndene hadde fått seire av strategisk betydning i kampen for et mangfoldig jordbruk, som er selve livsnerven for levende bygder og matsikkerheten. Oppgjøret var et resultat av at en hel generasjon bønder hadde sagt fra. Enigheten betyr at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper blir redusert med 60.000 kroner, forutsatt statens beregningsmåte. Gapet som skal tettes, er på 135.900 kroner, og oppgjøret betyr at nesten halvparten av dette reduseres allerede i år. Nå gjenstår et normert inntektsgap på 76.000 kroner. Det ble også enighet om en øvre grense på husdyrtilskudd og kornareal, som styrker små og mellomstore bruk. Melkeprodusentene, som er en bærebjelke i det norske landbruket, blir prioritert og får økt tilskudd. Støtte til drenering og beiting økes og velferdsordningene styrkes. Det ble også enighet om et teigbasert system, som prøves ut i Nord-Norge. Det gir støtte til spesielt krevende arealer, etter at Rødt fikk inn dette i stortingsvedtaket da partiet støttet regjeringens opptrappingsplan.
Den manglende enigheten i Stortinget om opptrappingsplanen var en skuffelse for mange, ikke minst bygdesosiolog Reidar Almås, som i Nationen kalte det en «hard buklanding». Han karakteriserer likevel det som skjedde etterpå, som «et lite under». Nå bør Stortinget gjøre «underet» fullbrakt, ved å få planen vedtatt, eller som Almås skriver: «Eg har ikkje gitt opp å få oppleva eit opptrappingsvedtak i mi levetid. Det er på tide at Torgeir Knag Fylkesnes set seg i den tomme stolen til Berge Furre og snekrar eit kompromiss som uttrykker stortingsfleirtalets vilje med ei tidfesting av jamstillingsmålet. Dersom det ikkje skjer i denne stortingsperioden, er målet heilt i det blå. Det er nok politisk spel no!»