Jeg føler meg privilegert her jeg sitter på Prestefjellet i Kirkenes og ser utover Bøkfjorden mens Hurtigruta ploger inn med hundrevis av turister som skal oppleve hundekjøring, snøhotell og russergrensa. På nabokaia ligger en russisk tråler og losser torsk fra Barentshavet inn på et frysehotell. Her må du tåle minus 18 og krysse av for fisk for å booke inn! Snøen blåser lett for fjær over hustakene. Snøen i april har et eget navn: tinesnø. Om dette er et ord vi har funnet på for å tåle snøværet reint psykisk vet jeg ikke. Men vi tenker at denne snøen er med på å tine all snøen fra i vinter. Men der er ikke snøen jeg trenger en bruksanvisning for, det er Sør-Varanger. Jeg trenger rett og slett en bruksanvisning for å forstå min samtid.