Den 16. november i år skulle norske stortingspolitikere for andre gang forsøke å votere om en anerkjennelse av Palestina som stat. I fem uker hadde Israels bomber falt over Gaza, og protestene utenfor stortingsbygget hadde allerede vært både kraftige og folkerike. Da politikerne denne morgenen var på vei til arbeidet, måtte de tråkke mellom et betydelig antall aktivister som lå på bakken med likposer trukket over seg. Metaforen var åpenbar: Politikerne måtte «trå over lik» for å komme seg inn i stortingssalen. Ved inngangen ble det servert palestinsk te.
Genuin aktivisme bøyer ikke av for det bestående i frykt for sosiale sanksjoner.
Mennesket, meningen og merkevaren
