Kringla heimsinsGeografi

Det norrøne kompass

Hvordan kunne Olav Tryggvason seile «nord» fra Viken til Agder?

PÅ VEI MOT NORD? Retningshenvisninger fra blant annet Heimskringla kan skape hodebry for moderne lesere. Grunnen til det er å finne i en gammel, men ikke utdødd, metode å orientere seg, ved hjelp av reisens sluttpunkt. Her er Hans Gudes tegning «Vikingskip i Sognefjorden» fra 1889. Foto: NasjonalmuseetPÅ VEI MOT NORD? Retningshenvisninger fra blant annet Heimskringla kan skape hodebry for moderne lesere. Grunnen til det er å finne i en gammel, men ikke utdødd, metode å orientere seg, ved hjelp av reisens sluttpunkt. Her er Hans Gudes tegning «Vikingskip i Sognefjorden» fra 1889. Foto: Nasjonalmuseet

I 1821 reiste astronomen Christopher Hansteen vestover fra Uvdal i Numedal til Hardangerfjorden, og ble forvirret da hans lokale guide beskrev retningen av turen som «nord» og innbyggerne av fjorden som «Normænner». «Det Opdalske Compas, skulde man tro», brummet han, «havde en Misvisning af 90° mod Vest». Lite visste han at dette idiosynkratiske formspråket ikke var begrenset til Numedal, og heller ikke til hans tid. Det er faktisk et fenomen som kan spores tilbake over tusen år i norske kilder. Disse sporene kan fortelle oss litt om hvordan landet har blitt oppfattet av sin befolkning gjennom historien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

En norskfødt arkeolog og eventyrer var sentral når det gjaldt å vekke Europas interesse for egyptisk arkeologi. Men identi­teten hans var et mysterium.

I 1901 lovde Rusta­f­jaell å betale 775 pund for et skrin – så forsvant han.

I et essay fra 1937 går Sigrid Undset inn i kjernen av Norges trosskifte – ikke som en fredelig overgang, men som et brudd med en gammel verden.