Kringla heimsinsGeografi

Det norrøne kompass

Hvordan kunne Olav Tryggvason seile «nord» fra Viken til Agder?

PÅ VEI MOT NORD? Retningshenvisninger fra blant annet Heimskringla kan skape hodebry for moderne lesere. Grunnen til det er å finne i en gammel, men ikke utdødd, metode å orientere seg, ved hjelp av reisens sluttpunkt. Her er Hans Gudes tegning «Vikingskip i Sognefjorden» fra 1889. Foto: NasjonalmuseetPÅ VEI MOT NORD? Retningshenvisninger fra blant annet Heimskringla kan skape hodebry for moderne lesere. Grunnen til det er å finne i en gammel, men ikke utdødd, metode å orientere seg, ved hjelp av reisens sluttpunkt. Her er Hans Gudes tegning «Vikingskip i Sognefjorden» fra 1889. Foto: Nasjonalmuseet

I 1821 reiste astronomen Christopher Hansteen vestover fra Uvdal i Numedal til Hardangerfjorden, og ble forvirret da hans lokale guide beskrev retningen av turen som «nord» og innbyggerne av fjorden som «Normænner». «Det Opdalske Compas, skulde man tro», brummet han, «havde en Misvisning af 90° mod Vest». Lite visste han at dette idiosynkratiske formspråket ikke var begrenset til Numedal, og heller ikke til hans tid. Det er faktisk et fenomen som kan spores tilbake over tusen år i norske kilder. Disse sporene kan fortelle oss litt om hvordan landet har blitt oppfattet av sin befolkning gjennom historien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Maximilian Hell forsket på språklig slektskap i nord.

James Cooks første reise gikk halve jorda rundt for å finne ut hvor langt det er mellom Venus, sola og oss.

Fra norrøne bygde­sam­funn på Grønland hentet den norske konge­mak­ten diplo­ma­tiske gaver: hval­rossten­ner, jaktfalker – og levende isbjørner.