Ah, nostalgien – en evig besnærende kraft, liksom luskende og lokkende: fristende å hengi seg til, men også farlig. «Solen var bättre där», tittelen på Ævestadens andre plate, spiller kanskje mer på rein og skjær lengsel enn nostalgi, men kraften er i bunn og grunn den samme: å ønske seg tilbake til en bedre tid, ja, så grunnleggende bedre at til og med solen var bedre da.
Ævestaden holder fremdeles vemodet høyt, men med større variasjon nå.
Veien videre
