«Vekket befolkningens empati»?

I Bokmagasinet i Klassekampen 19. august nominerer Espen Stueland Eilert Sundts «Fante- eller landstryglerfolket i Norge» til venstresidas kanon med denne begrunnelsen: «Eilert Sundts ‘Fante- eller landstrygerfolket i Norge’ (1850) hører hjemme i venstresidens kanon. Fantboka skildrer romfolkets levemåte og kultur, den fungerte opplysende om ‘de lavere klassers’ leveforhold. Sundt økte politikernes kunnskap og vekket befolkningens empati. Forfatterskapet bidro til politiske og systemiske endringer for å bekjempe fattigdom. Sundt skriver levende, og han klarer å kombinere det litterære og saklige.»

Stueland vet helt tydelig ikke forskjell på «romfolk» og romanifolket/taterne (fanten). I Norge har vi fem nasjonale minoriteter – jøder, kvener/norskfinner, romanifolket/taterne, skogfinner og norske rom(a) – som ofte forveksles med betegnelsen «Romfolk».

Han ser på boken som opplysende om «de lavere klassers leveforhold» og mener boken «økte politikernes kunnskap» og «vekket befolkningens empati».

Og resultatet var at folket og kulturen skulle utryddes! Eilert Sundt og Fantefortegnelsen var en utløsende faktor. En «kanon» om du vil, men fortjener ingen ære.

Fantefortegnelsen var startskuddet til en grov og hardhendt assimileringspolitikk som ble tildelt midler over statsbudsjettet frem til slutten av 1980 tallet. Den innebar fratakelse av mer enn en tredel av minoritetens barn, tvangssterilisering, tvangsbosetting, forbud mot å ha kontakt med slekt, praktisere kulturen og mot å snakke sitt eget språk. Politikken Fantefortegnelsen utløste fikk leve i 140 år, til langt inn i vår tid, og politikkens konsekvenser har fremdeles dype spor etter seg.

Sundt kobler romanifolket med spedalskhet, giftige urter og dyr. Han sammenligner «ugudeligheten deres» med kreft, og mener de også bedriver «skamløst hykleri med ondskapsfull kløkt», at folket er et «nationalonde», «åndelige døde», og de bærer en «moralsk smitte», som «utberedte seg i videre kretse». «Smittestoffet» er, ifølge Sundt, det «fordervede fantespråget».

Løsningen på «fanteondet» var tvangsarbeid/tvangsbosetting, samt å fjerne barna fra foreldrene. Han finner det totalt meningsløst å straffe taterne, siden han mener de er «blottet for ære og samvittighet», «uten åndelighet», derfor er det bortkastede midler å gi dem en rettferdig rettergang som andre folk.

Jeg ber, på vegne av Taternes Landsforening og meg selv, om at Klassekampen gir taterne rettferdighet og sørger for at nominasjonen trekkes. Det kan oppfattes som et stygt angrep på en av Norges nasjonale minoriteter om nominasjonen får stå.

Debatt