Kronikk

Den store krisen er her

Det vi trenger nå er politisk mot mer enn våpen, skriver Kai Eide.

EN GLOBAL FØRKRIGSTID: Allerede på 1960-tallet innså stormaktene at datidens våpenkappløp og kalde krig var for farlig og for kostbar. Dette innledet forhandlinger og skapte en ny stabilitet. Da Sovjetunionen kollapset ble dialogen gradvis svakere, skriver Kai Eide. Her gassmasker fra sovjettiden til salgs på Pochaina-loppemarkedet i Kyiv. FOTO: Jae C. HONG, AP/NTBEN GLOBAL FØRKRIGSTID: Allerede på 1960-tallet innså stormaktene at datidens våpenkappløp og kalde krig var for farlig og for kostbar. Dette innledet forhandlinger og skapte en ny stabilitet. Da Sovjetunionen kollapset ble dialogen gradvis svakere, skriver Kai Eide. Her gassmasker fra sovjettiden til salgs på Pochaina-loppemarkedet i Kyiv. FOTO: Jae C. HONG, AP/NTB

Ukraina-krigen står i stampe, men fortsetter i all sin brutalitet. Kina og USA kjemper en kamp om hegemoni. Klimakrisen står ved et vippepunkt. Vår verden har aldri vært konfrontert med et slik sammenfall av kriser. Verdens ledende politikere ser selvsagt faresignalene. Men har de evne og mot til å håndtere dem til menneskehetens beste? Det ser ikke slik ut. Verden glir inn i en situasjon som snart kan bli uhåndterbar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Å gjøre folk fattigere er ikke en inte­gre­rings­po­li­tikk.

Det økende antallet kunst­kon­kur­ranser i norsk bil­led­kunst under­graver soli­da­ritet og lager under­holdning ut av kunstneres utsatthet.

Kunstig intel­ligens kan gjøre foster­dia­gnos­tikken mer presis – og svekke kvinners selvbe­stem­melse.