Ufullstendig lydbokprosa

Anders Ericson (Moss)10. juli 2023

Klassekampen 23. juni Klassekampen 23. juni

Som aktiv lydbokbrukar gjennom mange år, er det godt å lese i Klassekampen 23. juni at NFFO-leiar Arne Vestbø slår eit slag for sakprosa i denne forma. Eit presist og godt slag mot forleggjarane er det også. Dei gjer det for enkelt for seg med krim og seriebøker, og med annan skjønnlitteratur gjerrig utposjonert, så det ikkje skal sjå for ille ut. Og kjendisbiografiar fyller godt opp i sakprosahylla. Medievitar Terje Colbjørnsen ser ut til å vere einig, men legg til at «den mest avanserte skjønnlitteraturen [ikke] nødvendigvis fungerer på øret».

Det kan hende, men det kjem ut viktig og velskriven populærvitskapeleg litteratur, som hadde trengt det løftet som lydboka kunne gi dei. Eit lite utval kjem som lydbok, men skal forlaga ha håp om verkeleg å nå sakprosa-interesserte med lydboka, må blant anna noko heilt konkret på plass, nemleg fot- og sluttnotar og litteraturlister.

Ta eit par døme på norsk sakprosa eg har lytta til i det siste: biografien om Georg Johannesen av Alfred Fidjestøl og «Et land på fire hjul – Hvordan bilen erobret Norge» av Ulrik Eriksen. Begge papirbøkene har viktige notar og litteraturlister, biografien i tillegg eit personnamnregister, men ingenting av dette er det spor av i lydbøkene. Det er teknisk muleg å få til dette. NLB, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, har det med i alle innlesingane sine for folk med ulike lesevanskar. Kvifor ikkje i det minste ha eit PS til slutt om at slikt ligg på nettet?

Det finst også skjønnlitteratur med viktige tillegg som manglar i lydbøkene, til dømes Tom Egeland sin spenningsserie om arkeologen Bjørn Beltø. I kvar av papirbøkene har han fleire sider om kva som er fakta og kva som er oppdikta, men ikkje i lydbøkene. I vår falske-fakta-tid er dette uforståeleg.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu27. aug.

Nei vel, NHO

I eit innlegg laurdag 22. august går NHO tilbake på utmeldinga i mai om å droppa EØS for EU-medlemskap. Idéen har fått ei viss tilslutning. No argumenterer Petter Tollefsen for EØS og er «bekymret» fordi vi ikkje er med i EU. At EØS gir «markedsadgang» til EU-landa er like usant kvar gong det blir sagt. Den norske eksporten og den endå større importen frå EU-landa blir i dag, som før, regulert etter frihandelsavtalen vår med EF frå 1973 og tilsvarande avtalar med landa som seinare er blitt med i EU. Desse avtalane gjeld med eller utan EØS.

Anders M. Andersen

Vold mot kvinner27. aug.

Spørsmål til politiet

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept. Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14.

Unni Rustad

Usa27. aug.

Når er det nok?

Hvor lenge skal verden finne seg i det amerikanske tyranniet? Først dreper USA tusenvis av uskyldige mennesker ved å angripe Iran og ødelegger enorme verdier, en krig som angivelig var vunnet på få dager. Etter seks måneder, for å dekke over den militære og økonomiske katastrofen, setter galningen i Det hvite hus i verk et økonomisk angrep uten sidestykke for å presse «taperne» til å innse at de har tapt. Og alle land som ikke støtter denne galskapen hundre prosent – «enten er du med oss, eller så er du mot oss» – kan vente seg «massive økonomiske konsekvenser». Hvordan takler resten av verden denne makeløse utpressingen? Nå rammes ikke Europa i nevneverdig grad, så her er det bare å folde hendene og fortsette med business as usual. I verste fall ta en tur til 1600 Pennsylvania Avenue og knele for verdensfyrsten. Det er det jo mange som har god trening i, selv om knærne kan bli litt såre. Alternativet kan være å rette ryggen, løfte hodet og gjøre det klart at USA, et land som knapt kan styre seg selv, ikke er gitt noen universell styringsrett. Canadas statsminister har vist vei og gjort det klart at det fins grenser for hva verden kan tolerere – selv fra en overbevæpnet storkjeltring og kumpanene hans. Vil noen manne seg opp og stå skulder ved skulder med Mark Carney og vise at Vesten tross alt har noen ikke-økonomiske verdier å forsvare? Jeg venter ikke noe fra fossilkameratene i Oslo, de har nok med å forberede angrep på stadig nye høyesterettsdommer.

Jan H. Landro