I god tro

Asylanten Jesus

Bør slutten på kirkeasylet markere slutten på kirkens positive syn på staten?

­STATENS FORBRYTELSE: I den sørafrikanske teologen Hannes Knoetzes frigjøringsteologi viser Jesu korsfestelse at staten er kirkens motsats. Her «Jesus føres fram for Pilatus» av Ludovico Mazzolino (1525). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS­STATENS FORBRYTELSE: I den sørafrikanske teologen Hannes Knoetzes frigjøringsteologi viser Jesu korsfestelse at staten er kirkens motsats. Her «Jesus føres fram for Pilatus» av Ludovico Mazzolino (1525). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Åtte år med justisministere fra Fremskrittspartiet lot kirkeasylet fortsette å eksistere som en politisk og humanistisk praksis. Men det var en justisminister fra et parti med «den kristne og humanistiske kulturarven» som verdigrunnlag, som valgte å bryte en tusenårig tradisjon ved å trekke tilbake instruksen om at politiet ikke skal gå inn i kirkerom. Som domprost Stig Lægdene og leder av støttegruppa i Troms Hanne Stenvaag skriver i et leserinnlegg i denne avisen mandag 5. juni: «Å avskaffe kirkeasylet ved å pålegge politiet å gå inn i kirker for å deportere flyktninger, er et dypt nederlag for humaniteten i Norge». Mennesker som før kunne gått i kirkeasyl, henvises nå til å leve i skjul, med alle konsekvensene, som ekstrem sårbarhet og utnytting, det innebærer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Skole­guds­tje­nesten er en over­lev­ning fra enevolds­tiden.

Freds­av­talen er en fattig trøst for de iranske demon­stran­tene som kjemper for frihet.

Vi må våge å snakke om hvordan religion og kultur har formet synet på kvinne­krop­pen og mensen.