Leder

Makt er ikke likt fordelt

Mari Skurdal

«Har borgere med vidt forskjellige økonomiske ressurser i virkeligheten lik innflytelse på myndighetene», spør statsviter Ruben Berge Mathisen i en fersk doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Tidligere forskning fra USA og Europa tyder på at svaret er nei. For å finne ut hvordan ståa er i Norge har Mathisen undersøkt over 600 meningsmålinger tatt opp mellom 1966 og 2014. Han har sett på hvilke grupper som mener hva om alt fra barnehageutbygging, krig, økonomisk styring og oljepolitikk og så har han stilt svarene opp mot hvilken politikk som endte med å bli ført. Resultatet er slående: Vanlige folk har svært liten innflytelse på norsk politikk. Det er det de rike og høyt utdannede som har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vi må styrke felles­skapet

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.

Mari Skurdal

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.

Mari Skurdal

Bør tjene som en advarsel

Samtidig som styresmaktene i USA lyver helt åpenlyst om hendelser folk kan se med egne øyne på videoopptak, har en av presidentens nære allierte tatt kontrollen over et av landets mest brukte apper til informasjonsdeling og kommunikasjon. Oracle-eier Larry Ellison er blant de nye eierne av den amerikanske delen av Tiktok. Han tok i helga over ansvaret for lagring og bruk av brukerdata og regulering av appens populære algoritme. Ettersom de andre store sosiale mediene allerede er eid og styrt av Donald Trump-lojale tek-kapitalister, har Tiktok vært et av få medier for deling av Israel-kritikk og venstreorientert innhold. Som vi skrev i går, tyder reaksjoner fra amerikanske brukere på at den tida kan være over. Overdragelsen av eierskap og regulering til amerikanske tek-eiere har politisert appens algoritme. Forandringene i det amerikanske mediemarkedet bør tjene som en advarsel til alle oss andre.

Mari Skurdal