«Har borgere med vidt forskjellige økonomiske ressurser i virkeligheten lik innflytelse på myndighetene», spør statsviter Ruben Berge Mathisen i en fersk doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Tidligere forskning fra USA og Europa tyder på at svaret er nei. For å finne ut hvordan ståa er i Norge har Mathisen undersøkt over 600 meningsmålinger tatt opp mellom 1966 og 2014. Han har sett på hvilke grupper som mener hva om alt fra barnehageutbygging, krig, økonomisk styring og oljepolitikk og så har han stilt svarene opp mot hvilken politikk som endte med å bli ført. Resultatet er slående: Vanlige folk har svært liten innflytelse på norsk politikk. Det er det de rike og høyt utdannede som har.
Mathisen ble intervjuet i Dagens Næringsliv i helga, hvor han fortalte at noe av det som kjennetegner de med høy inntekt og høy utdannelse, er at de er konservative i den økonomiske politikken og liberale i verdispørsmål. «Velstående nordmenn ønsker mindre statlig innblanding i økonomien, mindre regulering, lavere skatter, ekspansiv oljepolitikk og aktiv deltakelse i internasjonale militæroperasjoner. Og det har de fått gjennomslag for», sier han. Som del av doktorgraden har Mathisen også gjennomført en egen spørreundersøkelse om skatt. Han har bedt folk om å lage det de mener er et godt skattesystem. Ikke overraskende ønsker folk flest å skattlegge de rikeste mest. I dag betaler de aller rikeste en mindre andel i skatt enn vanlige arbeidstakere.
På enkelte punkter skiller situasjonen i Norge seg fra den i for eksempel USA. Blant annet finner Mathisen at utdanning har mer å si enn penger i Norge. Fattige ser også ut til å ha sterkere innflytelse i økonomiske saker enn velstående, sammenliknet med i USA. Likevel er funnene oppsiktsvekkende. Selv om vi har et representativt demokrati og ikke styres etter folkeavstemninger, er det påfallende at elitene i samfunnet i så stor grad får gjennomslag for sine syn. Ønsker vi en endring, må folk uten høy inntekt og lang utdanning ta plass i offentlige utvalg, på Stortinget og i mediene.