Det var som en scene fra mccarthyismens dager utspilte seg da TikToks sjef, Shou Zi Chew, møtte til høring i den amerikanske Kongressen 23. mars. I de timelange høringene ble Chew spurt om alt fra hans forbindelser til Kinas myndigheter, til om han føler noe personlig ansvar for den mentale helsen til amerikansk ungdom.
Høringen oppfattes av mange som et av de siste stegene mot et nasjonalt forbud mot TikTok i USA. Appen er allerede forbudt på tjenestetelefoner til statsansatte, som i Norge. Bak diskusjonene om kinesisk spionasje, levebrødet til TikTok-influensere og datalagring er det et aspekt ved et eventuelt forbud som ikke er like mye debattert. Skal forbudet bli effektivt, må store fullmakter gis til amerikanske myndigheter.
Amerikansk parlamentarisk prosedyre er ikke noe annerledes enn i Norge. En lov som vil føre til et forbud mot TikTok kommer ikke til å hete «Nei til TikTok-loven». Slik det ser ut nå, vil forbudet ta effekt gjennom tre separate lover: Data Act, Anti-Social CCP Act og Restrict Act.
Data Act ble fremmet i 2021 og har som mål å sikre at sosiale medie-brukere får mer kontroll over datalagring. Anti-Social CCP Act rettes også mot sosiale medier, spesielt hvordan disse misbrukes til å samle brukerinformasjon og spre propaganda.
Det er Restrict Act som burde settes mest under lupen. Den ble framlagt 7. mars i år, og er rettet mot TikTok. Loven nevner riktignok ikke TikTok eller sosiale medier spesifikt, men går langt i å fremme forslag som vil gi amerikanske myndigheter retten til å overvåke alt som utgjør en digital «uakseptabel risiko» for USA og landets borgere.
For mange minner Restrict Act mer og mer om en digital Patriot Act. I kjølvannet av 11. september-angrepet innførte USA denne loven, som ga myndighetene retten til å overvåke så åsi hvem som helst så lenge det var en mistanke om terrorsamarbeid. Åpenbart førte dette til enormt med overvåkning, noe blant annet Edward Snowden bidro til å avsløre. Kritikken som høres nå er at Restrict Act ikke er noe annet enn en videreføring av Patriot Act for en digital verden.
For hva er det Restrict Act tilrettelegger for? Under loven vil presidenten og handelsdepartement ha lov til å identifisere all informasjon og kommunikasjonsteknologi et fremmed, fiendtlig land kan har interesse i. Det kan for eksempel være Kina, Nord-Korea eller Venezuela. Alle digitale kommunikasjonsplattformer som har forbindelser til et slikt land, vil da være forbudt å bruke. Myndighetene vil da direkte begrense amerikanske borgeres rett til å ytre seg fritt, noe som går imot det første grunnlovstillegget. Ikke nok med det. Om man bruker en VPN for å komme seg på en forbudt utenlandsk kommunikasjonsplattform, eller en forbudt utenlandsk nettside, vil man kunne bli bøtelagt opp til ti millioner kroner og få eiendom beslaglagt. Eller bli dømt til fengsel i 20 år. 20 år! Enkelte politikere har nå snudd.
Senator Mark Warner , hovedforfatteren bak Restrict Act, har vært ute ved flere anledninger og beroliget det amerikanske folk. Loven er rettet mot fremmede, fiendtlige land og deres teknologiselskap, ikke amerikanske borgere. Flere har også påpekt at frykten for at loven slår ned på all VPN-bruk er overdrevet og at den først og fremst vil være et våpen mot dem som utgjør en reell trussel mot USA.
Men flere akademikere, politikere og aktivister er ikke beroliget. Det burde de heller ikke være. Slik loven er skrevet er Restrict Act et klart ekko fra Patriot Act. Nok en gang vil USAs myndigheter framlegge en vag lov som gir for mye makt til overvåking og spionasje på egne borgere. Det mest sørgelige er at USA er på vei til å bli akkurat det Kina og Nord-Korea er: et autokrati som begrenser ytringsfriheten og overvåker egen befolkning.
Det som nå skjer, burde være en advarsel. Fra tidligere har PST store fullmakter til overvåkning på nett. En gang kan det hende debatten om forbud mot utenlandske apper kommer til Norge. Spesielt nå som TikTok skal investere milliarder i norske datasentre. Kan det skje i USA, kan det skje her.