– Vi får berre håpe at dei som vil sende våpen, får rett, og at Ukraina raskt vinn attende sjølvstendet sitt. Etter mitt syn er det like sannsynleg at vi får ein langvarig krig.
Det seier sentralstyremedlem i Raudt Synne Høyforsslett Bjørbæk.
Bjørbæk er Raudt sin førstekandidat i fylkestingsvalet i Nordland og medlem i regjeringa sin forsvarskommisjon. Ho er mellom dei som meiner at Raudt må halde fram med å seie nei til norsk våpenstøtte til Ukraina. I dette intervjuet gjer ho greie for sitt syn.
Sender stridsvogner
Onsdag vart det kjent at Noreg skal sende Leopard-stridsvogner av typen 2A4 til Ukraina. Bjørbæk er redd dette vil bidra til å gjere ein farleg situasjon enda farlegare.
– Eg er uroa for om opptrappinga kan bidra til at Putin vel å eskalere krigen, noko forskar Julie Willhelmsen også viste til på onsdag. Som Wilhelmsen påpeikar er det viktig å hugse på at det er Putin som definerer kva som er den røde streken for Kreml. Sjølv om Putin i så fall må ta ansvaret for det, er det ukrainarane, og eventuelt også vi, som må betale prisen.
– Dersom ein ikkje gir våpen til Ukraina, vil ikkje resultatet då bli at Ukraina taper krigen og blir okkupert av Russland?
– No er vi ikkje i nærleiken av ein slik situasjon. Ukraina får betydelege forsendingar frå land som USA og Storbritannia. Ukraina driv ein helt legitim forsvarskamp. Spørsmålet er om ikkje nokon burde jobbe langs eit forhandlingsspor, gjerne med USA som part, seier Bjørbæk.
Norske erfaringar
Bjørbæk meiner Noreg, med sitt historiske forhold til Russland, kunne ta ei slik meklarrolle.
– Det norske prinsippet frå 1959, som rett nok er blitt uthula, går ut på å ikkje sende våpen til land i krig eller borgarkrig, seier Bjørbæk og legg til:
– Det betyr ikkje at vi skal be Ukraina gje etter for russisk press. Men Noreg som deler grense med Russland, og har mykje erfaring med samarbeid til dømes i fiskeri og havrett, folk til folk-samarbeid og på myndigheitsnivå, er i posisjon til å ha kommunikasjon med Russland. I dag er det fare for at spenninga vil auke i nordområda, og det vil ikkje Noreg vere tent med. No er det Tyrkia som speler ei meklarrolle, eg veit ikkje om det er så tryggande.
– Er det ikkje uunngåeleg at spenninga mellom Noreg og Russland aukar når Russland angrip eit naboland som dei no har gjort?
– Sjølv om situasjonen no er vanskeleg, så trur eg det er viktig at Noreg held fast på og forsterkar sin nordområdepolitikk med vekt på tryggleik og lavspenning, seier ho.
Ho legg til at ingen veit korleis krigen vil ende.
– Kanskje Ukraina lukkast. Men krigen kan også ende veldig dårleg i den forstand at krigen eskalerer utover Ukraina, og kjernevåpen blir tatt i bruk. Eg syns den politiske debatten, og i alle fall den siste veka, tek for lett på alvoret i situasjonen. Eg saknar ei kritisk offentlegheit som stiller spørsmål ved om det finst andre handlingsalternativ enn å sende meir våpen, seier ho.
Også geopolitikk
Debatten om våpenstøtte i Raudt har gitt liv til ein annan debatt på deler av venstresida, nemleg korleis ein best skal forstå krigen i Ukraina.
Fleire våpenstøtte-tilhengjarar i Raudt har lagt vekt på at det er viktig å gje våpen til den ukrainske motstandskampen. Tidlegare nestleiar i Raudt Marielle Leraand skreiv tidlegare denne månaden på si side at «krigen i Ukraina er ein stedfortrederkrig mellom Nato og Russland».
Bjørbæk seier krigen må bli forstått langs to linjer.
– Dei våpenmotstandarane i Raudt som eg snakkar med, er samde: Raudt sin posisjon har heile vegen vore at Ukraina fører ein legitim forsvarskrig og Russland ein illegitim angrepskrig. Raudt støttar denne kampen for Ukraina sin nasjonale suverenitet, seier Bjørbæk.
Samstundes har krigen ei geopolitisk side, meiner ho.
– Eg las nettopp russlandsforskar Cecilie Hellestveit si bok «Dårlig nytt frå østfronten». Ho legg vekt på at denne krigen i et geopolitisk lys kan sjåast som ein landkrig om sjø. Ukrainas strategiske verdi for Russland dreier seg om Svartehavet. Frå eit russisk perspektiv er det viktig å ha kontroll på havet i nord og sør for å stå imot press frå USA og Kina. USA har også sine interesser, det har også andre land som Tyrkia.
Bjørbæk legg til at krigen i Ukraina er spesiell fordi den etter hennar syn har potensial til å eskalere utover Ukraina, og bli ein «direkte konfrontasjon mellom aust og vest».
– Jo sterkare Nato-landa blir involvert militært gjennom stadig tyngre militært materiell, instruktørar og etterretning, desto større blir risikoen for ein utvida europeisk krig og redusert terskel for bruk av kjernefysiske våpen, seier ho.
– Er du samd med Leraand i at dette først og fremst er ein krig mellom stormakter?
– Som sagt er dette ein krig med to dimensjonar. Dei som opplever krigen sine grusomheiter, er vanlege ukrainarar og soldatar på begge sider. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen anslo at det er over 300.000 som er døde eller skadde no. Eg trur ikkje vi tek dette inn over oss i den norske debatten, seier ho.
Vil ikkje ha nytt parti
Enkelte har teke til orde for at det vil bli behov for eit nytt parti på venstresida dersom Raudt sitt landsmøte snur og seier ja til våpenstøtte. Det er ikkje Bjørbæk begeistra for.
– Det er meir som foreinar oss i Raudt, enn det som splittar. Vi har frå første stund vore samde om å støtte den ukrainske forsvarskampen både politisk, økonomisk og humanitært. Det finst ikkje noko betre parti enn Raudt for internasjonal solidaritet og mot forskjellar, og det er viktigare enn nokon gong at vi står samla, seier Bjørbæk.
– Har du sjølv nasjonale ambisjonar som Raudt-politikar?
– Ikkje akkurat no. Eg bur i Bodø og ha tre ungar mellom sju og 14 år. Men eg ser for meg å halde fram å vere engasjert i Raudt her eg er no, seier Bjørbæk.