«Om alt kunne slutte her», lyder tittelen på Kari Bøges nye roman, men for meg er det her det skal begynne. Jeg svinger inn den lille oppkjørselen til det røde huset med utsikt over Drammensfjorden, rusler gjennom hagen, hilser på hunden Pi og mannen Arild, blir med inn i stua, der utallige pelargoniaer har fått overvintre, jeg ser igjen på romanens omslag, en sky som driver over Hurumlandet, og ramler ut med det hjertet er fullt av: Jeg synes du sa du var ferdig med å skrive romaner?
Mulighetenes tid: Kari Bøge vender tilbake til en gyllen periode.