Leder

En seig myte

  • Forestillingen om at Norden er et egalitært paradis, er en myte det er vanskelig å få bukt med. En del forskere skal likevel ha for forsøket. Den franske økonomen Thomas Piketty viser i sine bøker og artikler hvordan ulikheten i Vesten etter en utjevnende etterkrigsperiode de siste tiårene har steget dramatisk. Forsker ved Statistisk sentralbyrå Rolf Aaberge, som supplerte Piketty med norske data, har vist hvordan Norge har gått fra å være et land med små forskjeller, til å bli et land med veldig stor ulikhet. Det er særlig formuesulikheten som har fått lov til å vokse seg stor i Norge de siste årene. Den svenske økonomiske historikeren Erik Bengtsson viste i fjorårets bok «Världens jämlikaste land?» at etterkrigsperiodens utjevning dessuten er et historisk unntak: Fram til 1920 var rikdommen i Sverige uhyggelig ulikt fordelt, og det samme var den politiske makta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.