Leder

En seig myte

  • Forestillingen om at Norden er et egalitært paradis, er en myte det er vanskelig å få bukt med. En del forskere skal likevel ha for forsøket. Den franske økonomen Thomas Piketty viser i sine bøker og artikler hvordan ulikheten i Vesten etter en utjevnende etterkrigsperiode de siste tiårene har steget dramatisk. Forsker ved Statistisk sentralbyrå Rolf Aaberge, som supplerte Piketty med norske data, har vist hvordan Norge har gått fra å være et land med små forskjeller, til å bli et land med veldig stor ulikhet. Det er særlig formuesulikheten som har fått lov til å vokse seg stor i Norge de siste årene. Den svenske økonomiske historikeren Erik Bengtsson viste i fjorårets bok «Världens jämlikaste land?» at etterkrigsperiodens utjevning dessuten er et historisk unntak: Fram til 1920 var rikdommen i Sverige uhyggelig ulikt fordelt, og det samme var den politiske makta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.