Leder

En seig myte

  • Forestillingen om at Norden er et egalitært paradis, er en myte det er vanskelig å få bukt med. En del forskere skal likevel ha for forsøket. Den franske økonomen Thomas Piketty viser i sine bøker og artikler hvordan ulikheten i Vesten etter en utjevnende etterkrigsperiode de siste tiårene har steget dramatisk. Forsker ved Statistisk sentralbyrå Rolf Aaberge, som supplerte Piketty med norske data, har vist hvordan Norge har gått fra å være et land med små forskjeller, til å bli et land med veldig stor ulikhet. Det er særlig formuesulikheten som har fått lov til å vokse seg stor i Norge de siste årene. Den svenske økonomiske historikeren Erik Bengtsson viste i fjorårets bok «Världens jämlikaste land?» at etterkrigsperiodens utjevning dessuten er et historisk unntak: Fram til 1920 var rikdommen i Sverige uhyggelig ulikt fordelt, og det samme var den politiske makta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.