76 år gammel døde kunstneren Svenolov Ehrén nå i januar 2004. Vi kjente hverandre i seksti år. Vi diskuterte mye opp gjennom tiåra; kunst, litteratur, politikk. Han illustrerte bøker jeg har skrevet. Nå sist de to portrettene han lagde til omslaget til «Maj. En kärlek» 1998/1999. Tidvis delte vi bolig, som våren 1946 på husmannsplassen ved Lejondalssjøen i Bro, da han forlot Bromma läroverk for å bli kunstner og jeg skrev på min debutbok «Pubertet» – den som først kunne publiseres i 1988 – eller som i Paris i 1955 og Spania i 1957. Vi reiste, vi gikk på museer. De tider vi begge var i Sverige omgikkes vi, for vi hadde ikke bare litteratursyn, politikk og kunstsyn felles, men vi hadde det også riktig morsomt sammen; så sent som for to år siden bygget vi også dampmaskin sammen. Sist vi snakket sammen var to dager før hans død. Vennskap kan man kanskje si, selv om vi opp gjennom årene unngikk – skjønt ikke alltid – å diskutere slikt som gjør mest vondt her i livet. Vi hadde respekt. Nå, det personlige venter jeg med.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
