Yngvild Gotaas Torvik

#fff

#000

I domstolen Woolwich Crown Court i utkanten av London, vegg i vegg med det sagnomsuste høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, pågår denne uka første del av det juridiske slaget mellom USA og Wikileaks-grunnlegger Julian Assange.

Varsleren Edward Snowden kaller saken for «trolig den største pressefrihetssaken på en generasjon» på Twitter.

USA har siktet Assange for å ha «konspirert» med varsleren Chelsea Manning. Hun lekket i 2010 hundretusenvis av hemmelige forsvarsdokumenter og amerikanske ambassadenotater til Wikileaks.

Manning ble dømt under USAs spionasjelover for disse lekkasjene, som Wikileaks publiserte i samarbeid med internasjonale medier for ti år siden.

Lekkasjene viste verden hvordan USAs «krig mot terror» foregikk i praksis i Irak og Afghanistan, og hvordan amerikansk diplomati spilte seg ut over hele verden.

USA har siktet Assange for 17 lovbrudd under den samme omstridte spionasjelovgivningen Manning ble dømt for, og krever at Wikileaks-stifteren utleveres til USA. Det er denne utleveringsbegjæringen dommer Vanessa Baraitser skal ta stilling til i Woolwich Crown Court denne uka, og i runde nummer to i mai.

På dag én, da Klassekampen var til stede, var det advokat James Lewis som prosederte på vegne av USA. Lewis hevdet at det finnes to hovedgrunner for at Assange må utleveres til USA:

For det første at Assange hadde «konspirert» med Manning ved å oppfordre henne til å gi fra seg hemmelige dokumenter og forsøke å knekke et passord.

Ga USA korreks

Siden torsdag har nyheten om arrestasjonen av Julian Assange preget nyhetsbildet. Etter sju år innenfor veggene til Ecuadors ambassade i London ble Wikileaks-grunnleggeren slept ut av britisk politi og lempet inn i en politibil.

Assange er siktet i USA for å ha «konspirert» med varsleren Chelsea Manning og hjulpet den amerikanske ekssoldaten med å skjule sine digitale spor da hun hentet ut over 700.000 hemmelige dokumenter fra forsvarsdepartementets datamaskiner og lekket dem til Wikileaks.

Disse dokumentene ble seinere utgangspunktet for flere omfattende avsløringer publisert i medier over hele verden.

Da Wikileaks dukket opp på internett i januar 2007, trådte australske Julian Assange fram som varslernettstedets talsperson. Samme år publiserte Wikileaks det amerikanske forsvarets hemmelige manual for «standard operasjonsprosedyrer» av fangehåndteringen i USAs fengsel på Guantánamo Bay. Men det var først tre år seinere at nettstedet, som selv kaller seg «folkets etterretningstjeneste», fikk et globalt gjennombrudd.

I april 2010 slapp nettstedet en video fra Irak, tatt i 2007, som viser hvordan amerikanske soldater fra et Apache-helikopter skyter mot sivile. Mellom 12 og 18 mennesker ble drept, to av dem var journalister i nyhetsbyrået Reuters. Amerikanske myndigheter prøvde å skjule massakren, og militæret hevdet opprinnelig at de drepte og skadde var bevæpnede opprørere.

– Dette var den av Wikileaks’ mange enkeltavsløringer som fikk klart størst symbolsk tyngde. Den ble selve symbolet på Irak-krigens grusomme realiteter, sier Eirik Vold.

Forfatteren har tidligere intervjuet Assange for Dagens Næringsliv og har skrevet to bøker om USAs påvirkning og innblanding i Latin-Amerika basert på informasjon lekket av Wikileaks. I dag jobber Vold som politisk rådgiver for Rødt, men uttaler seg som Wikileaks-kjenner og forfatter. Han jobber for tida med en bok om Wikileaks og varsleren Edward Snowden.

– Fram til dette videoklippet ble sluppet, var den dominerende audiovisuelle framstillingen av krigen jublende irakere som feirer at statuen av Saddam Hussein rives, sier Vold, som mener helikopter-videoen Wikileaks lekket, snudde folks oppfatning av USAs krigføring i Irak.

«Videoen Wikileaks lekket, ble selve symbolet på Irak-krigens grusomheter»

Lekkasjene som rystet alle 

Lotta Elstad

Den tidligere amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning (32) skulle i dag møte i retten i en sak forbundet med etterforskningen av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange.

Onsdag ble det imidlertid bekreftet at Manning er lagt inn på et sykehus i byen Alexandria i delstaten Virginia i USA etter et forsøk på å ende sitt eget liv.

Dette opplyste hennes juridiske team. De meldte også at hun nå får behandling og er på bedringens vei.

Chelsea Manning er særlig kjent for å ha lekket avslørende dokumenter om Irak-krigen til varlsernettstedet Wikileaks.

For tida er hun stevnet som vitne i forbindelse med den pågående saken mot Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. Han er fengslet i London, og denne våren vil britene avgjøre om de skal utlevere ham til USA. Der er han blant annet anklaget for spionasje etter å ha publisert de hemmelige dokumentene om USAs krigføring.

Manning har også vært fengslet de siste månedene etter at hun nektet å stille som vitne i Wikileaks-saken.

Hun har begrunnet dette med at hun er en prinsipiell motstander av storjuryordningen, og at saken mot Assange er ment for å «skremme journalister og publisister».

Manning er innlagt

Joseph Farrell

Rune Ottosen

Donald Boström

Panelet består av:

USA vil dømme Wikileaks-grunnlegger Julian Assange for spionasje og krever han utlevert fra Storbritannia. I USA kan Assange straffes med 175 år i fengsel for å ha publisert avsløringer om krigene i Irak og Afghanistan og amerikansk diplomati. Hvordan vil en utlevering av Assange påvirke varslere og journalister?

Det blir en egen markering utenfor Stortinget klokka 15.30 samme dag i regi av norske PEN.