- Jeg vil advare norske politikere på det sterkeste mot å gå i retning av mer kontroll med innvandrere. Det er en udemokratisk vei, som vil være ødeleggende, sier Asmaa Abdol-Hamid.

Hun er sosialarbeider og folketingskandidat for Enhedslistens i København.

Abdol-Hamid blir bekymret når hun hører at Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Oslo torsdag forklarer innstramminger i asylpolitikken blant annet med å avverge terrorfare, og at Fremskrittspartiet bruker terrorpågripelsene til å kreve at politimyndighetene skal ha mer kontroll med asylsøkere.

Stigmatisering

- Religiøst motivert terrorisme er et relativt nytt fenomen som vi er nødt til å finne årsaken til. Vi kan se i hele verden at muslimer blir stigmatisert og diskriminert. Det gir anledning til at man som frustrert ung muslim går ut i ytterliggående grupper for å hevne seg på dem som har stigmatisert en selv, sier Abdol-Hamid.

Hun viser til at antiterrorpolitikken i Danmark har blitt strammere i takt med at antimuslimske holdninger i befolkningen er blitt sterkere. Det er en utvikling hun håper Norge klarer å unngå.

- Jeg er redd for at man ved å frykte terror framkaller terror, sier hun.

«Rasistiske» uttalelser

Asmaa Abdol-Hamid får følge av nestleder i Rød Ungdom, Marte Teigen, som reagerer sterkt på uttalelsene til Jens Stoltenberg.

- Den rødgrønne regjeringens innstramminger i asylpolitikken var umenneskelig og rammet ikke terrorister, men vanlige flyktninger som rømte fra krigsherjede land. Blant annet ble rettighetene til mindreårige asylsøkere drastisk redusert, sier Teigen i en pressemelding.

Hun kaller statsministerens uttalelser for «rasistiske».

- Det at Stoltenberg i det hele tatt vil trekke paralleller mellom asylsøkere og de tre terrormistenkte som ble arrestert i går er rasistisk. Han stempler alle asylsøkere som en potensiell trussel, og gir den norske befolkning insentiv for å trakassere flyktninger, og særlig muslimer, ytterligere, sier Teigen.

Utvidet terrorbegrep

Forfatter av boka «Terrorindustrien» Joachim Hammerlin advarer også mot koblingen mellom antimuslimske holdninger og antiterrorlovgivning, som han mener er tydelig i Danmark.

- Hvis vi ikke sorterer ut terrorisme som kriminalitet og voldelige handlinger, men bygger ut begrepet til også å gjelde holdninger, kan vi ende i samme situasjon som Danmark, hvor dette er bensin på bålet for antimuslimske holdninger, sier Hammerlin.

PST-sjef Janne Kristiansen understreket på pressekonferansen torsdag hvor viktig det er å hegne om et liberalt rettssamfunn. Hammerlin berømmer myndighetene for å fokusere på det han kaller «spydspissarbeid», nemlig politietterforsking, framfor tiltak som innskrenker friheten til hele befolkningen. Han håper vi vil fortsette å ha en rolig debatt, og at våre politikere ikke vedtar tiltak «in the heat of the moment», som kongressen og senatet i USA gjorde da de vedtok «Patriot Act».

Angiversamfunn

Den danske regjering har innført en tolvpunktsplan mot terrorisme, som Asmaa Al-Hamid er sterkt kritisk til.

- Et av punktene er opprettelsen av en hotline som fotballtrenere eller lærere kan ringe inn på dersom de ser tegn til religiøs ekstremisme blant ungdommene de jobber med. Ungdom er redde for at politiet spionerer på dem, og de føler at de ikke kan snakke åpent med voksenpersoner, som de burde ha tillit til, sier Abdol-Hamid.

- Den type angiver- og overvåkingssamfunn hører hjemme i det gamle Sovjet, sier Abdol-Hamid.