- Det lar seg ikke gjennomføre å innføre en særnorsk finansskatt. Det vil ikke gagne noen. Der er vi veldig tydelige, sier Thomas Breen, skattepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

I går skrev Klassekampen at LO på Den internasjonale faglige samorganisasjonens kongress i Vancouver har gått inn for en nasjonal skatt på alle finanstransaksjoner. Tidligere har også SV, Senterpartiet og AUF stilt seg bak kravet om børsskatt.

Nå setter altså AP foten ned.

Fører til flytting

Det er frykten for at en slik skatt kan føre til flytting av virksomheter ut av Norge som gjør at Arbeiderpartiet går mot et eget norsk initiativ.

- Nøkkelen for oss er at man sørger for at det blir en global skatt, der flest mulig land er med. Hvis den ikke blir global, vil det være et kraftig insentiv for at man flytter virksomheter til land som ikke praktiserer en slik skatt. Det vil være en uheldig situasjon, sier Thomas Breen.

Han er redd for at en slik utvikling vil føre til dårligere kontroll over finansmarkedene.

- I land som Norge har vi relativt god kontroll over finansnæringen. Dersom vi lager en skatt som flytter virksomhet fra Norge til land med dårligere kontrollmekanismer for finansnæringen, vil ikke det tjene noen, sier Breen.

Det samme gjelder for norsk skatt på valutatransaksjoner.

- Norge kan ikke innføre en slik skatt alene. Da vil vi bare flytte valutatransaksjoner ut av landet. Her har vi tross alt ganske god oversikt over hva som foregår, sier stortingsrepresentanten.

Ønsker globalt initiativ

Om han avviser en særnorsk finansskatt, er Breen positive til alle globale initiativ for å skattlegge finansnæringen.

- Vi arbeider for å få på plass finansieringskilder globalt som kan bidra til en omfattende omfordeling mellom rike og fattige land. Avgift på valutatransaksjoner og finansskatt er to slik varianter, sier han.

Stortingsrepresentanten forteller at Arbeiderpartiet er åpne for hvilke type finansielle instrumenter man kan bruke til dette formålet.

- Men det avgjørende er at man får med seg de riktige, viktige landene på dette, slik at man får etablert et globalt system.

- Bør ikke Norge være et foregangsland framfor å vente på at andre land skal ta initiativer?

- Vi tar opp dette internasjonalt når vi har anledning til det, og signalene vi har fått tyder på at det blir stadig mer aktuelt, sier Breen.

USA må med

Etter finanskrisa har en rekke tunge internasjonale aktører åpnet for både finansskatt og skatt på valutatransaksjoner. Både Englands tidligere statsminister Gordon Brown og statslederne Nicolas Sarkozy og Angela Merkel har åpnet for å innføre en skatt på børstransaksjoner. Også fra G20-landene har det kommet positive signaler. Thomas Breen er optimistisk med tanke på et internasjonalt gjennomslag for skatt på finanstransaksjoner.

- Den internasjonale debatten om disse spørsmålene har kommet mer og mer som følge av finanskrisa. Det er mye bedre stemning for denne typen tiltak nå enn for bare et par år siden. Jeg tror vi ved neste korsvei vil se at det blir vanskelig for land som ikke har denne typen reguleringer å motta store lån og krisepakker fra for eksempel EU, sier han.

- Hvor globalt må et globalt initiativ være før man kan vurdere å innføre børsskatt? Holder det med EU, eller må også USA være med?

- Jeg mener det. Enn så lenge er USA en av verdens største økonomier, og dollarens posisjon som verdens viktigste valuta er fortsatt ubestridt. Men får man bare samlet EU-landene bak et slikt krav, er det selvfølgelig en god del kraft i eurolandene også, mener Breen.

- USA er tradisjonelt ikke et internasjonalt foregangsland når det kommer til å regulere finansmarkedene. Er det ikke en risiko for at man lar sinken styre tempoet her?

- Det er selvfølgelig en fare. Samtidig er det slik at hvis det ikke går nå, så går det heller aldri. Obama har gått mye lengre enn sine forgjengere når det gjelder å innføre reguleringer i finanssektoren. USA går på mange måter nå den samme løypa som vi gikk etter bankkrisen på 90-tallet.