Reagerer: Mellomkirkelig råd reagerer på Per Edgar Kokkvolds ønske om «mer trykking av karikaturene.»
Vær varsom: Fungerende generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Sven Oppegaard mener PFU bør tenke på å knytte til seg muslimer. |
Fungerende generalsekretær i Mellomkirkelig råd Sven Oppegaard er overrasket over generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvolds uttalelser til Dagsrevyen lørdag om at Muhammed-karikaturene burde vært trykket mer enn det som er gjort for å markere hvor grensen går. Oppegaard mener også at Kokkvold drar for raske slutninger når han hevder at redaktører ikke har trykket karikaturene fordi der er brakt til taushet med trusler.
- Dette må også vurderes på et etisk grunnlag, og ikke bare ut ifra trusselbildet, sier Oppegaard til Klassekampen.
Vær varsom plakaten
Oppegaard viser til Vær Varsom-plakaten som Norsk Presseforbund forvalter, hvor det heter i paragraf 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»
- Det er ikke alltid vi tenker internasjonalt med hensyn til Vær Varsom-plakaten, men hvis vi nå i en global sammenheng står overfor kompliserte spenningskonstellasjoner, kan det være nødvendig å bruke den verdinormeringen som ligger i plakaten som grunnlag for å stille oss spørsmålet hvilken betydning den kan ha å si i en global sammenheng, sier Oppegaard.
Muslimer til PFU?
Etter at den kristne avisa Magazinet trykket karikaturene av Profeten Muhammed, ble de klaget inn for Pressens Faglige Utvalg av Vest-Agder Sosialistisk Ungdom på grunnlag av paragraf 4.3 i Vær varsom plakaten. Klagen førte ikke fram. Det gjorde heller ikke klagen fra den israelske ambassaden mot Dagbladet etter at Finn Graff hadde tegnet daværende statsminister i Israel Ehmud Olmert som fangevokter i en konsentrasjonsleir.
- Var det en feil vurdering å ikke felle Muhammed-karikaturene i PFU?
- Det vil jeg ikke si. Det er en faglig vurdering de har gjort. Samtidig ligger det verdier i plakaten, som man kanskje kan ta bedre vare på. En ting er hvorvidt det helt eksakt er begått brudd mot plakatens normer, en annen sak er om plakatens tenkning i en videre forstand kan komme til anvendelse på nye måter når vi står overfor et så komplisert bilde, sier Oppegaard og legger til:
- Det er vanskelig å forsvare fortsatt trykking av karikaturene med den begrunnelse at vi ikke aksepterer muslimers grunnlag for å bli krenket, at deres grunnlag er noe annet enn vårt, sier Oppegaard.
- Burde man rekruttert muslimer til PFU?
- For eksempel. Om ikke som medlemmer, i hvert fall hatt konsultasjoner med muslimer.
«Ikke i mitt navn»
Per Edgar Kokkvold understreker overfor Klassekampen at han ikke har tatt til orde for en samordnet aksjon fra norske redaktører om å trykke tegningene, men han skulle ønske at flere redaktører hadde gjort det den gangen det sto på som verst i 2006.
Han støtter også Shakil Rehmans initiativ til å protestere for ytringsfrihet og for vold.
- Muslimer bør gå ut i gatene og si: «Ikke i mitt navn». Alle som tror på religionsfrihet og politisk frihet, er nødt til å ta et oppgjør med enhver form for fundamental ideologi.
- Å trykke karikaturtegningene kan være en del av det?
- Jeg mener faktisk det. Jeg tror at de som lar seg krenke av disse tegningene faktisk er nødt til å minnes om at det er slikt de må finne seg i, at ytringsfriheten er en forutsetning for at muslimer og andre kan dyrke sin religion, sier Kokkvold.
Han minner om at Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at når det gjelder blasfemi må man aldri overlate definisjonsmakten til den krenkede. Videre framholder Kokkvold at man bryter menneskerettighetene når man krenker et individ, men ikke når man krenker en religion.
- Motvilje mot muslimer
- Så lenge muslimer føler seg krenket, så ser jeg ingen grunn til at Muhammed-karikaturene skal publiseres. I sin tid ville kristne ha følt seg krenket av liknende karikaturer. Tidligere har man også lagd karikaturtegninger som er blitt oppfattet som dypt krenkende av jøder, sier Trond Bakkevig. Han er prost i Den norske kirke og har i en årrekke vært tilrettelegger av jevnlige dialogmøter mellom kristne, muslimer og jøder i Jerusalem.
- Kravet om å publisere tegningene på det nåværende tidspunkt opplever jeg mer som en del av den generelle motviljen mot muslimer, og mindre som en ytringsfrihetssak, sier Bakkevig.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.