Priskrig: Bondeorganisasjonene krangler etter utspill fra Bonde- og småbrukarlaget om å doble prisen på svine- og fjørfekjøtt.
Sau og ku: Bonde- og småbrukarlaget vil satse på beitedyr heller enn gris og kylling. Foto: Berit Keilen, Scanpix |
Bondelagets leder Nils T. Bjørke mener at hans kollega Ole Anton Teigen i Bonde- og småbrukarlaget splitter jordbruket, ved å gå til angrep på svine- og kyllingproduksjonen.
Teigen mener at det norske kjøttforbruket i langt større grad må dreies mot storfe og sau, for å redusere bruken av importert kraftfôr. Han mener at svine- og kyllingkjøtt for er altfor billig, og sier til Nationen at prisen på det lyse kraftfôrbaserte kjøttet omtrent bør fordobles.
Teigen innrømmer overfor Klassekampen at han ikke har noen resept for hvordan prisen på bestemte kjøttslag kan økes, når markedet gjør det mulig å selge juleribbe for 30 kroner og kyllingfilet for 40 kroner per kilo.
- Vi har ikke noe system med politisk prisfastsettelse, og det er vel verken realistisk eller ønskelig. Jeg er fullt klar over at dette er komplisert. Men jeg har gått ut på denne måten for å stimulere til en debatt om hva slags jordbrukspolitikk og matproduksjon vi skal ha. Dagens situasjon med rekordlave kjøttpriser basert på importert kraftfôr er ikke bærekraftig over tid, sier han.
Mørkt kjøtt
Småbrukarlaget mener at den norske landbrukspolitikken i langt større grad må legge til rette for kjøttproduksjon basert på norske beiteressurser - det vil si mørkt kjøtt av storfe, sau og geit. I dag er det mørke kjøttet langt dyrere enn svine- og fjørfekjøtt.
- Landbruksminister Lars Peder Brekk har sagt at vi må øke norsk matproduksjon, slik at Norge kan bidra med sin del i en verden der en milliard mennesker har for lite å spise. Det gjør vi ikke ved å beslaglegge store arealer i den tredje verden for produksjon av kraftfôr som fraktes til Norge og puttes i griser og kylling. De norske beiteressursene gir en langt mer miljøvennlig produksjon av kjøtt- og melkeprodukter, ved at norsk gras blir spist av drøvtyggere, sier Teigen.
Han mener at Norges Bondelag vegrer seg for å gjøre nødvendige prioriteringer.
- Det trengs en skolering og bevisstgjøring av forbrukerne, slik at de aksepterer å betale prisen for å kjøtt basert på norske beiteressurser. Vi må prioritere det miljøvennlige og bærekraftige, sier han.
- En gåte
Men Teigens utspill møter ingen forståelse i Norges Bondelag. Bondelagsleder Nils T. Bjørke sier til Nationen at det virker som om Teigen mest er ute etter å få oppmerksomhet.
- Hvordan rammebetingelsene for produksjonen av storfe, sau og geit skal bli bedre ved å ofre svin og fjørfe, blir en gåte for meg, sier Bjørke.
Han mener at en dobling av kjøttprisene for svin og fjørfe vil være et alvorlig brudd med internasjonale tollforpliktelser, i strid med WTO-reglene.
- Et slikt grep vil føre disse produksjonene ut i et konkurransemessig landskap som ikke vil være bærekraftig. Resultatet vil bli at import erstatter den norske produksjonen. Teigen later til å ha glemt at norske bønder har et marked å forholde seg til, sier Bjørke.
Han er enig med Teigen i at en økt satsing på norsk matproduksjon i hovedsak må skje på norske naturressurser, og sier at Norge har et stort potensial for å øke kjøttproduksjonen på gras- og utmarksbeite.