- Vi kan som samfunn ikke tillate oss å akseptere utsagnet «menn leser ikke bøker, de ser tv og spiller dataspill», sier Bjørn Erik Niss, forlagssjef i det nystartede danske forlaget Herreværelset.

Sammen med fagredaktør og forfatter Stig Krøger ønsker Niss å gi ut bøker for menn, i et forsøk på å fylle et tomrom skapt av bokbransjens forestilling om at menn ikke leser bøker. Fredag skrev Klassekampen om forlagenes systematiske jakt på kvinnelige lesere. Siden det er kvinner over 35 år som kjøper mest bøker, er det også denne gruppen forlagenes markedsapparat retter seg inn mot. Resultatet er mange bøker spesialdesignet for denne gruppen. Tendensen gjelder ikke bare Norge.

«Det er kvinner på 35 pluss, som holder liv i skjønnlitteraturen i Danmark. Sluttet de å lese, ville bokmarkedet ganske enkelt brutt sammen», uttalte medieviter Karen Klitgaard Povlsen, ved Aarhus Universitet til den danske avisa Information i januar.

- Ond sirkel

- Kvinnefokuset skaper en selvforsterkende ond sirkel, sier Niss i Herreværelset til Klassekampen.

Mens forlagene ellers forsøker å fange kvinnelige lesere, opplever menn at bokhandlene har lite å tilby, påpeker han.

- En sirkel der menn i stadig mindre grad ser til bokhandelen hvis de vil ha kultur eller underholdning, noe som igjen bekrefter forlagenes strategi.

Niss mener bransjens ensidige fokus rammer både forlagenes utgivelsesprofil og markedsføring. Resultatet er at det både utgis færre bøker for menn, og at disse får dårligere markedsføring enn bøker beregnet på kvinner. Det er dette Herreværelset ønsker å endre.

- Den eneste måten å bryte den onde sirkelen på er å sørge for at det finnes bøker som tar menn på alvor, og så fortelle menn om dem. Vi kan ikke forvente at menn skal bryte den onde sirkelen selv hvis bøkene ikke finnes, sier Niss.

Fotball og krig

Men hva er det egentlig Niss mener menn ser etter når de går inn i en bokhandel?

- Det finnes jo bøker som både menn og forlag godt vet at de vil ha. Det kan for eksempel være krim eller biografier. Men det er paradoksalt nok også mange bøker som menn ikke vet at de gjerne vil lese. De tror ikke det blir laget bøker om deres tanker eller interesser, og ofte har de rett, mener Niss.

Herreværelset har gitt ut sju bøker siden forlagets fødsel i 2010. Blant dem finner vi titler som omhandler fotballtaktikkens historie, kunsten å spille basketball, basehopping og «Livet efter krigszonen», ei bok som gir praktisk informasjon og råd til hjemvendte soldater.

- Vi utgir bøker som tar menns interesser og hverdag seriøst, eller bøker som deltar i samfunnsdebatten med en konstruktiv maskulin vinkel, sier Niss

- Med tida vil vi også utgi skjønnlitteratur med maskulint fokus eller stil, samt bøker som kan fange tenåringsgutters leselyst.

Modig satsning

Resten av bransjen har møtt det nye forlaget med undring og interesse. Herreværelset har blitt omtalt som et modig foretak fordi Niss og Krøger har valgt å satse på mannlige lesere. En gruppe som sees på som en minoritet og et nisjemarked. Så langt har tilbakemeldingen fra leserne vært positiv, og forsiktig, men håpefull fra bokhandlene.

- Bokhandlerne er klar over at det er en utfordring å få fatt i flere menn, men de ser selvsagt også mulighetene, sier Niss, som er bevisst at han, om han klarer å vekke leselysten og kjøpelysten hos menn, kan gjøre Herreværelset svært lønnsomt.

Men dette er ikke hans eneste motivasjon.

- Det er selvsagt et kommersielt potensial om man kan nå de mennene som de store forlagene har gitt opp, sier han

- Men det er også en kulturpolitisk forpliktelse.