Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det fortsatt er uklart hva Venstre egentlig vil gjøre hvis det blir borgerlig valgseier den 14. september.

Til Klassekampen sier Stoltenberg at han oppfatter at Venstre og Lars Sponheim nå åpner for at partiet kan spille samme rolle som det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde da Kjell Magne Bondevik fikk regjeringsmakten i 1997 sammen med Venstre og KrF.

- Høyre og Frp var ikke med på å innsette Bondevik I-regjeringen, men de lot den leve, og det i tre år. Det er ikke slik at det er nødvendig med et uttrykt flertall for en regjering i Norge. Det avgjørende er at Lars Sponheim ikke er klar på om han vil la en Frp-regjering leve, slik Høyre og Frp gjorde med Bondevik, sier Stoltenberg.

Fra sak til sak

Bondevik I-regjeringen, også kalt Sentrumsregjeringen, satt fra 1997 til 2000, da den ble felt på gasskraftsaken, og Jens Stoltenberg overtok. Partiene på både venstre- og høyresida definerte seg som opposisjonspartier og resultatet ble at Bondevik ble tvunget til å kjøre «slalåm» i Stortinget for å få vedtatt statsbudsjettet.

I Klassekampen på lørdag sa Venstre-leder Lars Sponheim at partiet «fra sak til sak vil prøve å få mest mulig gjennomslag for vår politikk» og at partiet «vil behandle alle mindretallsregjeringer på denne måten». Stoltenberg mener det kan bety at en Siv Jensen-regjering kan sitte lenge, slik Bondevik gjorde, mot alle odds.

- Vi ber Sponheim om å være klar på at de ikke vil gjøre det samme som Høyre og Frp gjorde med Bondevik I-regjeringen, sier Stoltenberg.

Verdiløs garanti

Også SVs nestleder Audun Lysbakken etterlyser klare svar fra Sponheim.

- Det avgjørende spørsmålet er om Sponheim og Venstre kan gå i budsjettforhandlinger med en eventuell regjering der Frp er med, som de altså har gjort i Oslo. Jeg har lenge forsøkt å få svar på dette, men ikke fått Sponheim i tale.

- På din blogg rettvenstre.no, skriver Sponheims nære rådgiver Geir Olsen at «spørsmål om budsjettsamarbeid vil jo helt være avhengig av hvilket gjennomslag man får»?

- Ja, og det betyr etter min mening at Venstres «velgergaranti» om at Oslo-modellen ikke skal gjennomføres på landsplan, er verdiløs. Sponheim har lenge gitt inntrykk av at han vil felle en regjering der Frp er med, men nå ser det ut til at om Siv Jensen er i posisjon og fører en politikk som Venstre kan stå inne for, så er det helt greit at hun regjerer.

- Men Frps politikk skiller seg jo vesentlig på en rekke sentrale områder fra det Venstre står for?

- Frp har lagt seg inn mot sentrum i Oslo, sier man i Venstre. Men hvem sier det ikke kan skje på landsplan? Frp har moderert seg i mange saker i løpet av valgkampen. Dessuten står Venstre i sin økonomiske politikk allerede så langt til høyre at de nok vil finne fram til løsninger med Frp. Ikke minst i arbeidslivspolitikken, i spørsmål som streikerett, midlertidig ansettelser, mer bruk av lokale lønnsforhandlinger og så videre. Venstre er like fagforeningsfiendtlige som Frp, hevder Lysbakken.

- Ingen plan B

Statsminister Jens Stoltenberg nekter å svare på om den rødgrønne regjeringen vil kaste kortene om de mister flertallet sitt.

- Jeg spekulerer ikke i noen plan B. Jeg har en plikt til å svare på hva som skjer hvis vi vinner. Problemet er jo at de borgerlige og Venstre ikke svarer på hva som skjer hvis de vinner.

- Men Sponheim og Venstre sier at det er dere som sitter med ansvaret for at Siv Jensen kommer i regjering gjennom å gå av?

- Men Sponheim sier jo helt tydelig at han vil kaste oss! Vi må jo ta ham på ordet på det. Og hvis de har flertall for å kaste oss, ja, da er det det flertallet som avgjør hva slags ny regjering vi får. Og det er det de svarer uklart på, sier Stoltenberg.

Lysbakken er enig:

- Sponheim sier at han ikke aktivt vil velge Jens. Når han så er villig til å forhandle politisk med Jensen, så er konsekvensen at ved et borgerlig flertall, så kommer Frp i regjering.

Ap har nøkkelen

Professor i statsvitenskap Trond Nordby sier til Klassekampen at Jens Stoltenberg formelt sett ikke trenger å gå av om de rødgrønne mister flertallet sitt i Stortinget. Men går han av, har han som sittende statsminister innflytelse over hvem som blir hans etterfølger.

- Ja, den avtroppende statsministeren har betydelig makt i en slik situasjon. Det betyr at Stoltenberg mer eller mindre aktivt må peke på en etterfølger. Presidenten vil nok spille en aktiv i rolle, og hvis situasjonen blir så lite avklart som det nå kan se ut som, så blir gruppelederne trukket med. Ap sitter så med nøkkelen her. Men det er en dyd av nødvendighet, under tvang, så å si. Det store spørsmålet er hva som skjer når budsjettet skal vedtas.

- Vi har ikke såkalt investitur i Norge, det vil si at en regjering ikke trenger et positivt flertall i Stortinget. Er derfor betegnelsen «støtteparti» misvisende?

- Ja, formelt sett har vi ikke støttepartier i det norske systemet. Det så vi ikke minst under Bondevik I-regjeringen, som kjørte slalåm mellom blokkene, fra sak til sak. Slik sett kan denne garantien som Sponheim har utstedt lyde litt hul.

Klassekampen forela spørsmålene fra Stoltenberg og Lysbakken til Venstre og Lars Sponheims rådgivere i går, men de ville ikke svare på utfordringene fra de rødgrønne.