* Dagsavisen valgte lørdag å feie forsiden fri for nyheter til fordel for denne ene setningen: «Fremskrittspartiet vil legge ned Dagsavisen og strupe støtten til all kultur.» Frp har for lengst programfestet at kulturlivet langt på vei skal være unntatt politisk styring, og dermed overlates til det frie marked. Det er heller ingen hemmelighet at partiet også vil fjerne pressestøtten som sikrer meningsbærende aviser som Dagsavisen, Nationen, Vårt Land og Klassekampen et videre liv. Sånn sett viser Dagsavisen fram en typisk «ikke-nyhet». Likevel føles forsiden som en bøtte kaldt vann i fleisen. For dette er folkeopplysning av beste merke, og en påminnelse om journalistikken som vil forsvinne om Frp får bestemme.
* Viktigheten av å informere om konsekvensene av Frps kulturpolitikk blir ytterligere tydeliggjort når en leser intervjuet med partiets kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, i samme avis. Han utnevnes herved til en mester i «new speak». I hans språkdrakt blir «markedsliberalisme» det samme som å «støtte opp om det folk vil ha». I stedet for å si at pengesterke annonsører i Frp-land skal ha makt til å bestemme hva et NRK uten lisensbetalere skal sette på plakaten i beste sendetid, framstiller han et markedsstyrt kulturliv som entydig demokratisk og folkelig. Samtidig konstruerer Knudsen en i hovedsak kunstig konflikt mellom «folk» og «elite». «Vi vil elitekulturen og åndssnobberiet til livs,» uttaler han. Og: «Vi vil satse på kultur som har bred appell.» Riktigere ville det være om Knudsen innrømte at partiet verken støtter den breie eller den smale kulturen. Når han sier partiet vil satse på brei kultur, betyr det vel bare at denne faktisk vil overleve fordi den står på egne økonomiske bein.
* Det er dem Frp ynder å kalle «folk flest» som vil lide dersom partiet får makt til å utøve sin kulturpolitikk. Vinnerne er kommersielle aktører og de som kan betale dyrt for kulturen de vil delta i. Et tilbud med «bred appell», folkebibliotekene, skriver Frp bare utydelig og lite ambisiøst om i sitt program, men hele konseptet strider mot Frps samfunnssyn. Kan det være en sak for venstresida? En populær en?