Så skjedde det på nytt for et par uker siden: En viktig politiker snakket ned det å være «snill». Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna ble intervjuet av Aftenposten i forkant av Arbeiderpartiet sitt landsmøte, og sa at «tida med misforstått snillhet er forbi». Hun er ikke den første politikeren som har sagt slike ting, verken på høyre- eller venstresida. Det åpenbare referansepunktet er Rune Gerhardsen på tidlig 90-tall. Han ga ut boka «Snillisme på norsk» i forkant av lokalvalget i 1991, etter at Fremskrittspartiet hadde gjort det bra de to foregående valgene. Boka skapte stor debatt, og bidro antakelig til at Arbeiderpartiet vant valget og fikk byrådsmakt i Oslo. Senere har andre politikere fulgt opp ved å bruke retorikk som er hard i klypa overfor grupper man hevder blir møtt med for mye snillhet: Sosialhjelpsmottakere, uføre, muslimer, innvandrere, eller andre.
Når Arbeiderparti-politikere snakker ned snillhet, er det høyresidas virkelighetsforståelse de bekrefter.
Hvis vi vil bekjempe høyrebølgen, må vi ta snillismen tilbake
