– Et nytt begrepet for inflasjon sirkulerer, griskflasjon, altså at matprisene økes fordi muligheten er der. Hva tenker du om det?
– Jeg tror de aller fleste private aktører som kan, vil øke prisene. Poenget er at det må være konkurranse, og at det å bryte konkurransereglene får konsekvenser. Det er det eneste halmstrået vi kapitalister har å gripe til for å begrunne denne måten å organisere samfunnet på.
– Blir vi utnyttet på et vis?
– Jeg tror ikke du skal forvente at handelsstanden er altruistisk. Det er ikke vakkert, men vi har det systemet vi har. Vi konkurrerer om kunden og tar det vi kan. Vi trenger ikke høy inntjening per vare, men vil gjerne ha høyt volum på hver vare. Det nytter ikke å selge en boks q-tips til 30 kroner, om du bare får solgt én, fordi naboen selger ut en hel pall til 17,50 kroner.
– Fra 2022 til 2023 har matvareprisene økt med 10 prosent som er den høyeste årsveksten på 42 år. Det er dobbelt så mye som den generelle prisveksten. Hva tenker du om det?
– Det er sikkert riktig, men Bunnpris har en margin på 2 prosent. Deretter traff vi nesten planken med vår prisendring. I fjor økte prisen inn fra leverandørene med 8,9 prosent, og så økte vi våre priser ut til forbrukerne med 8,92 prosent. Vi tok inn 0,2 promille, men kunne like gjerne bommet.
– Hvordan gikk dette til?
– Når vi får prisstigninger inn, må det legges på varen ut, men ikke nødvendigvis jevnt på hver vare. Vi må tjene mer penger enn det vi bruker. Vi er en liten aktør, med 3,5 prosent markedsandel, som gjør at vi må følge med på hva de andre matvarekjedene gjør, uten at vi må følge dem i alt og ett. Tilbud er viktig, men settes én vare ned, må en annen opp. Her kan du finne dramatiske eksempler på prishopp.
– For eksempel?
– Innkjøpsprisen vår på fisk gikk veldig opp i fjor, men det var sterk konkurranse, så prisene i butikk kunne ikke økes like dramatisk som innkjøpsprisen. Forbrukerne merket det ikke så godt, ingen får medalje for at fiskeprisen øker med 10 kroner i stedet for 20 kroner. Men for å kompensere kunne en såpe plutselig ha økt med 40 prosent.
– Merker ikke kundene det?
– Prisøkningen må tas der det ikke merkes så godt. Om du ikke er ekstremt opptatt av kroppshygiene er kanskje ikke såpeprisen så viktig for deg. Det er noe annet med ting du kjøper til hverdags. Er du glad i laks og vi setter opp prisen, vil det virke hardere enn om vi sprer prisøkningen på flere varer. Til slutt må vi se på hva var vår inntjening totalt sett har vært, og vi har ikke blitt støggrik i løpet av det siste året.
– Ifølge en Oslomet-undersøkelse var kostnadsøkningen for forbrukere på 15 prosent fra 2022 til 2023. Man kan kanskje mistenke bransjen for å ha blitt nettopp støggrik?
– Bransjen har ikke gått sammen og satt opp inntjeningen, det er forbudt. Når våre priser fra leverandørene går opp med 8,9 prosent som i fjor, må vi sette opp prisene i butikken. Vi prøver å spare på alt annet, som å ha så få folk som mulig på jobb og spare strøm, der er det allerede skåret til beinet. Så da må man øke prisene. Grunnen til at vi matbaroner blir rike, og det er ikke synd på oss, er at volumet er ganske stort.
– Så hva ligger bak prisoppgangen?
– Den norske krona er ikke verdt like mye, og vi importerer fryktelig mye mat. Hver gang vi drikker kaffe eller tar oss en banan eller sjokolade kommer det fra utlandet. Det er som om vi alle har gått ned 20–30 prosent i lønn. Vi får mindre for pengene våre. De norske matvarene smittes av oppgangen, selv om innsatsfaktorene kommer fra Norge.
– Har matvarekjedene benyttet seg av at vi alle har fått en svekket prissensitivitet? Vi har vent oss til at ting koster mye, når vi er i butikken, og dermed kan kjedene ta stadig høyere priser?
– Ja. Det gjelder ikke bare kjedene, men også våre leverandører. Det er en forventning om at prisen skal opp, også fra leverandører av ting som ikke overhodet har rørt seg i kostnad. Jeg tror det er lettere å øke når alle andre gjør det.
– Men det har en grense?
– Når det går ut over salget må du justere prisen igjen.
– Nå som det er dyrtid, merker dere endringer i hva folk kjøper?
– Ja, det er store endringer. Handlelappen er byttet ut med kundeavisa. Mange flere går rundt med den i butikken og har oversikt over hva som er på tilbud. Varer som ikke er på tilbud, som er det vi lever av, er mer tungsolgt. Forbrukerne er blitt mer våkne og oppmerksomme på hva de handler og hva ting koster rundt omkring.
– Har du tips til en god deal? Er varene som er best på pris og kvalitet fortsatt plassert nederst til venstre på hylla? Altså ikke i græbbehøyde?
– Det er generelt lurt å se på hele hylla, ja. Og å kikke på utgått-på-dato-hylla. Dessuten, ikke kjøp for mye og ikke kast. Mitt råd er motsatt av forbrukerøkonomene: Handle litt hver dag, tenk deg om og vær litt opportunist.
– Så det er ikke storhandling som gjelder?
– Det gjør seg best i teorien. Selv om folk får dårligere råd klarer du ikke gjøre om på personligheten. Få er så planmessig at det lønner seg å handle en gang i uka, uten at man ender opp med å kaste for mye. Reinholdsverket gjør jevnlige plukkanalyser av søpla som kommer inn og finner mye innpakket mat fra svenskehandel. Du kan altså kjøpe billig, men likevel ikke spare.
– Har du selv tatt grep for å få ned forbruket? Ole Reitan sa til oss at han sparer på strømmen?
– Det blir bare så feil. Nei, jeg har ikke gjort slike tiltak. Jeg skal ikke si at jeg går til jobb for å spare penger. Det er fordi det er treningen min. Jeg har god råd, men kan samtidig la være å kjøpe ting fordi jeg synes de er for dyre akkurat der.
– Du sier at dere setter opp prisene der vi ikke merker det, som på sjampo og såpe. Hva burde vi ikke kjøpe i matbutikken?
– Det spørs hva som er viktig for deg. Om du er spesielt glad i noe synes jeg du skal fortsette med det. Men du bør uansett kunne ligge unna plastbæreposer. Det handler om vaneendring. For oss er forresten det å gi bort en pose en tragedie. Vi må uansett betale per pose til Handelens miljøfond. Gir vi bort en pose forsvinner hele gevinsten ved hele handelen.