Osvald-monumentet «Knus nazismen» har med rette måttet tåle kritikk for å være for entydig. Når det gjelder offentlig utsmykking i dag, vil jeg imidlertid hevde at det motsatte er et større problem. Verkene har en tendens til å bli så åpne, subjektive, abstrakte og flertydige at de kan bety alt og ingenting. Hvorfor er det da så få i kunstfeltet som kritiserer dem? Fordi de er lydige mot tidsånden naturligvis.