I ti år hadde jeg fast plass på søndagsskolen. Lenge ville jeg bli prest, men for Gud ble dette etter hvert et håpløst prosjekt, og han omvendte meg til hedning, et kall som jeg har vært trofast mot siden. Av og til var det barnegudstjeneste med ofring på alteret. Vi hadde tidligere fått med en tom konvolutt hjem, som vi skulle legge penga i, men et par ganger måtte jeg legge en tom konvolutt på alterringen, og da sognepresten sto der og takka i kjolen sin, hadde jeg like dårlig samvittighet som vi hadde dårlig råd.