Tidsresignasjon

Endelig mandagSvein Strømmen13. oktober 2014

Jeg driver og bygger på en tidsmaskin. Det blir knallbra. Satser på å ha den klar til jul, men i verste fall får jeg jo bare dra tilbake et par ganger når den er ferdig, for å gi nåtidsversjonen av meg sjøl en hånd eller to. Det ordner seg. Så skal jeg reise mye i tid.

• Kampene fortsetter i kurdiske Kobani • Rødt-observatører slakter Natos rolle

Fortviler over sviket

KurdistanEirik Grasaas-Stavenes13. oktober 2014

KURDERLEDERE: Iliya Sidî, Secîn Mehmûd, og Helin Hajem, sitter alle i Kobanis byregjering. Nå har de flyktet fra hjembyen som angripes av IS. Foto: Svein Olsen/Erling Folkvord

OVERLATT: Vesten, Tyrkia og resten av Midtøstens stormakter svikter kurderne. – De ser det demokratiske alternativet kurderne vil opprette i Syria som en større trussel enn IS, sier Rødt-politiker Erling Folkvord.

– Kurderne i Rojava prøver å lage et nytt og demokratisk alternativ. Når kurderne slåss til siste mann og kvinne i Kobani, så er det fordi de tror på ideen de prøver å sette ut i livet i de kurdiske områdene i Syria, sier Svein Olsen fra Rødt til Klassekampen.

Fatalt feilgrep

TronfølgeHans Jacob Orning13. oktober 2014

I kampen om tronen var det ingen grenser for hva brødre kunne gjøre mot hverandre.

Sent på 1200-tallet var Oslo fremdeles på sett og vis en utpost i det norske riket. Håkon Magnusson, yngre bror av kong Eirik Magnusson, hadde Østlandet som len i perioden 1280–99, og var reell riksstyrer i området. Håkon var en langt dyktigere politiker enn sin bror, som mange har ment hadde en hjerneskade, muligens som følge av en rideulykke. Faktum er i hvert fall at det reelle riksstyret var i hendene til Eiriks mor, enkedronning Ingeborg. Ingeborg hadde sine favoritter, blant dem Alv Erlingsson, jarl og etter hvert greve av Borgarsyssel, med sete på Isegran ved munningen av Glomma.