Velferden, den sosiale trygghet og frihet for folk flest, er bestemt av fordelingen av makt. Ottar Brox har gjentatte ganger minnet oss om hvordan knapphet på arbeidskraft har styrket arbeidsfolks markedsmakt i forhandlingene om lønn gjennom kollektive, landsomfattende avtaler, om arbeidstidsbestemmelser, om ferier, og så videre. Dette styrkeforholdet har påvirket arbeidslivspolitikken og utviklingen av velferdsstaten og dermed folks forhold til staten og politikken generelt. Det snakkes om ”den norske modellen”. Også organiseringen i primærnæringene, og dermed den samfunnsmessige fordelingen av grunnrenten, har påvirket dannelsen av denne modellen. Norges plass i den internasjonale arbeidsdelingen har gjort landet mindre sårbart for internasjonale konjunkturer og lenge også av liberalistisk tankegods. Alt dette har bidradd til å holde Norge utenfor EU slik at modellen har overlevd.