I debatten om sexkjøpsloven får man ofte inntrykk av at bare én av sidene er interessert i å høre hva de prostituerte selv mener. Denne påstanden fremsettes alltid av lovens motstandere, og erfaringene de trekker frem peker vanligvis i én retning: Å selge sex er en aktivitet som bør likestilles med andre former for arbeid. Slik unngår vi å stigmatisere de prostituerte – som følgelig bør omtales som sexarbeidere – og slik kan arbeidsforholdene for de prostituerte bedres. En av dem som har argumentert slik, er Aksel Braanen Sterri, som i sin bok «Tilbake til politikken» (2014) skriver: «Når man utformer politikk, skal man legge ekstra vekt på det de berørte partene mener. (...) Forbudet mot sexkjøp går i stikk motsatt retning».