Nå er den tida bak oss, tida hvor vi kjørte i oss et ekstra stykke, av fri eller ufri vilje, tida hvor måltidene betydde noe mer enn vanlig, hvor vårt oppmøte rundt bordet ble et av månedens store tema, og hvor et nei takk til risengrynsgrøt plutselig ikke handlet om grøt eller magemål, men plutselig var den verste avvisningen vi noensinne har gjort. Jeg snakker selvfølgelig om jul, og om det vi stort sett snakker om: julens mat.
Vi bruker mer tid på å snakke om mat enn å spise, og mer tid på å lese om mat enn å lage mat.
