Jeg hadde planer om å skrive om menn denne gangen, etter Kjetil Østlis utbrudd om at han er testosteron. Jeg trodde nemlig at menn var så mye mer. Så feil kan man ta. Kort oppsummert handler maskulinitetsdebatten om lengsel etter urmannen. Det hevdes også at menn er enkle vesen som undertrykkes i vårt feminiserte samfunn. Jeg synes det er for gæli – at menn fremstilles som neandertalere. Mens menn sjøl digger å beskrive seg selv som «en enkel mann».
Er det debatten om menn eller selve mannen som er "enkel"?
Enkle menn rider igjen
Feminist javisst