Undersak:

SV vil ikke stemme mot Afghanistan-finansiering

    Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varslet søndag at hun vil la norske styrker bli værende i Afghanistan etter 2014. Nå mener leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, at SV må trå til for å stoppe regjeringens planer. Han oppfordrer SV til å stemme mot finansieringen av Norges krigføring i Afghanistan når statsbudsjettet for 2014 skal behandles i Stortinget i desember.

    – Kampen om å binde opp Norge i Afghanistan de neste ti årene står nå. Derfor er det veldig viktig at SV nå går mot fortsatte bevilgninger til krigen. Hvis ikke får Søreide og den borgerlige regjeringen et lett spill når de nå forsøker å manøvrere oss inn i en situasjon hvor vi blir bundet opp til 2024, sier Moxnes.

    Budsjettet som skal behandles i desember inneholder bevilgninger til Norges krigføring i Afghanistan et halvt år framover. Moxnes påpeker at SV ikke lenger sitter i regjering og står fritt til å stemme mot budsjettet de selv var med på å legge fram.

    – Vi trenger et parti på Stortinget som også tar den politiske kampen om Afghanistan der. Ellers blir det vanskelig å bygge en sterk fredsbevegelse, sier Rødt-lederen.

    SV har de siste dagene gått ut mot forsvarsministerens Afghanistan-planer. SV ønsker også en grundig offentlig evaluering av Norges krigføring i Afghanistan. Utenrikspolitisk talsmann for SV, Bård Vegar Solhjell, sier at det likevel ikke er aktuelt for SV å stemme mot bevilgningene til Afghanistan i denne omgang.

    – Vi kommer til å stemme for det budsjettet vi la fram. Det er i tråd med den avtalen vi har inngått tidligere om at Norge skal være i Afghanistan til og med 2014.

    – Men i budsjettet for 2015 kommer vi derimot til å legge opp til at Norge ikke finansierer militær deltakelse i Afghanistan, sier Solhjell.

    Moxnes mener det ser «rart ut med en debatt hvor SV sier seg uenige med regjeringen, mens vi om få uker opplever at et enstemmig storting støtter fortsatt norske militær deltakelse i 2014».

    Solhjell svarer at prioritering nå må være å sørge for at Norge trekker hjem styrkene etter 2014.

    – La oss som er en del av fredsbevegelsen stå sammen om breie krav som har mulighet til å bli gjennomført, og ikke krangle om budsjettet for noen måneder i 2014, sier Solhjell.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

STRATEGISPILL: USA satser på å få sine allierte til å bli værende i Afghanistan. Amerikanerne driver en hard maktkamp for å beholde det strategisk viktige landet som militær utpost.

Afghanistan

Et innfløkt maktspill foregår mellom president Hamid Karzai, afghanske makttopper og USA om krigsherjede Afghanistans framtid. Karzai kommer nå med nye krav til USA og nekter foreløpig å godta instrukser om å signere en avtale som skal sørge for at amerikanerne beholder kontrollen over Afghanistan helt fram til 2024.

Et økonomisk presset USA er derimot lite interesserte i ta hele regningen for et slikt oppdrag alene. De jobber nå iherdig for å få sine Nato-allierte til å stille med soldater til fortsatt krigføring i den afghanske hengemyra.

Søndag varslet Norges forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at hun vil la norske styrker bli værende i Afghanistan etter 2014. Også store land som Tyskland og Storbritannia har signalisert at de vil bidra til den såkalte Resolute Support Mission.

Fakta:
  • USA i Afghanistan:

    • USA ønsker å beholde militærbaser og rundt 8000 soldater i Afghanistan etter at Nato etter planen skal avslutte sin krig i 2014.

    • Amerikanere håper at deres allierte også skal stille med militære styrker etter 2014. Land som Norge, Tyskland og Storbritannia har gitt signaler om at de vil oppfylle amerikanernes ønsker.

    • USA ønsker å beholde strategisk viktige Afghanistan som et militær hovedpost i sin såkalte krig mot terror.


Vil beholde Afghanistan

Etter 13 år med blodig krig skal Nato etter planen trekke ut sin Isaf-styrke i 2014. Men som Klassekampen skrev lørdag ønsker USA å beholde Afghanistan som sin viktigste base i «krigen mot terror». USA ser stor verdi å beholde militære styrker i det strategisk viktige landet og ønsker å kunne bruke Afghanistan som base for militære operasjoner i andre land i regionen.

Amerikanerne forsøker derfor å spikre en avtale med den afghanske regjeringen om å få beholde militærbaser og tusenvis av soldater i landet også etter avslutningen av Nato-oppdraget i 2014.

Den omstridte avtalen sørger for at minst 15.000 utenlandske soldater skal bli værende i Afghanistan etter 2014. USA ønsker å begrense sitt bidrag til rundt 8000 soldater og at allierte stiller med resten.

– Norge kommer høyst trolig til å delta i Resolute Support Mission, altså den Nato-operasjonen som skal avløse Isaf, sa Søreide søndag.

Ved siden av nordmenn, briter og tyskerne har også Georgia, som i dag har rundt 1500 soldater i Afghanistan, sagt at de vil kunne bli værende.


Nye krav

Avtalen mellom Afghanistan og USA ble godkjent av et stormøte med afghanske ledere, en loya jirga, denne helga. Stormøtet ønsker på samme måte som USA, at avtalen skal undertegnes så raskt som mulig. Men Karzai, som frykter at USA gjentar sine forsøk på å presse ham over sidelinja, ønsker derimot ikke at avtalen signeres før hans etterfølger er valgt i det afghanske presidentvalget i april 2014.

Mandag stilte Karzai nye krav til avtalen med USA. Kravene innebærer at USA stanser alle militæroperasjoner mot sivile hjem, viser tydelig vilje til å få i gang en fredsprosess med Taliban og returnerer alle afghanske statsborgere som sitter i fangenskap på Guantánamo.

I samtaler med USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Susan Rice sa Karzai at en avtale skal innebære at USA ikke kan utføre såkalte husraid, hvor amerikanske soldater tar seg inn i afghanske hjem. Slike raid har i løpet av krigen endt med en rekke sivile dødsfall.


Tror på avtale

USA liker Karzais uthaling dårlig. Etter møtet truet Susan Rice med at resultatet kan bli at USA forlater Afghanistan for godt. Eksperter tror imidlertid at et slikt scenario er lite sannsynlig, ettersom både USA og Karzai i bunn og grunn ønsker fortsatt amerikanske styrker i landet.

Karzai ble installert som president i 2002 etter USAs invasjon året i forveien. Han har vunnet to gjenvalg, etterfulgt av anklager om storstilt valgfusk.

Karzais egen framtid avhenger i stor grad av å beholde amerikanerne i landet. Mange tror at amerikanske styrker er det eneste som kan hindre en Taliban-offensiv når de internasjonale styrkene forsvinner i 2014.

eirikgs@klassekampen.no


Torsdag 24. april 2014
Ordre: Med USA i ryggen har det nye regimet i Kiev gitt ordre om å iverksette neste fase i «antiterrorkampanjen» mot opposisjonen i øst.
Onsdag 23. april 2014
ALLIERTE: USAs president Barack Obama starter i dag sin ukelange rundreise i Asia, men må trå varsomt på grunn av konflikter på kryss og tvers i området
Tirsdag 22. april 2014
APPELL: Avtalen om nedtrapping i Ukraina henger i en tynn tråd. Både den USA-støttede regjeringen i Kiev og prorussiske separatister i Donetsk ønsker nå tøffere assistanse fra sine mektige venner.
Onsdag 16. april 2014
USIKKERT: Vladimir Putin har ingen ønsker om å intervenere militært i Ukraina. Men Russlands høye spill for å straffe den nye regjeringens logring for Vesten kan utløse krigen ingen vil ha.
Tirsdag 15. april 2014
FRIST: Angrep eller forhandlinger? Tidsfristen den ukrainske regjeringen ga til prorussiske opprørere løp ut i går – uten tegn til at aktivistene ville legge ned våpnene.
Mandag 14. april 2014
AKSJON: Det er flere drepte på begge sider etter politiraid mot prorussiske okkupanter i Slavjansk.
Lørdag 12. april 2014
UNGDOM: Den folkelige palestinske motstanden forsøker å bryte løs fra forhandlingenes lenker.
Fredag 11. april 2014
SURT: Nato truer med å sende soldater til Øst-Europa og Russland truer med at de kan finne andre oljekjøpere enn Vest-Europa. Det er sure toner foran det planlagte toppmøtet om Ukraina.
Torsdag 10. april 2014
SULTER: FN frykter at matkrisa i Syria vil øke dramatisk på grunn av tørke. – Behovet øker langt fortere enn hjelpen, sier Rasmus Egendal, Verdens matvareprogram (WFP).
Onsdag 9. april 2014
URO: Uroen i Øst-Ukraina kan utarte, men seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi minner om at ingen av regionene i øst har russisk flertall, i motsetning til Krim.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide