Undersak:

Sylvi Listhaug vil skjerpe krav til kommunene

    Landbruksminister Sylvi Listhaug vil skjerpe byggekravene til kommunene for å beskytte matjorda.

    – Befolkningen øker, og stadig flere vil bo i byer og tettsteder. Dette vil øke presset på matjorda. Derfor vil regjeringen at kommunene skal bygge tettere og høyere for å unngå nedbygging av matjord, sier Listhaug til Klassekampen.

    Hun understreker at klarsignalet for nærings- og boligutbygging på omstridte arealer i Trondheim og Vestby ikke er noen blankofullmakt for å overkjøre jordvernet.

    – Dette er saker der Høyre og Frp i valgkampen hadde et klart standpunkt, som vi setter ut i livet. Vi vil generelt legge større vekt på det lokale politikere mener enn den forrige regjeringen gjorde. Men vi vil se konkret på alle saker der det oppstår konflikt mellom jordvern og andre interesser.

    – Hva vil du gjøre for å snu den fallende tendensen i kornareal og kornproduksjon?

    – Et viktig grep kan være å redusere omfanget av leiejord, ved å endre priskontrollen slik at de som driver jorda lettere kan bli eier av den. Det er svært mye leiejord i jordbruket, også i kornproduksjonen. Jeg tror jorda blir holdt bedre i hevd når driverne også er eiere.

    Listhaug sier hun ikke vil forskuttere det neste jordbruksoppgjøret, der grunnlaget for korndriftens lønnsomhet blir lagt.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
UROLIG: Regjeringen legger opp til en permanent reduksjon av matproduksjon og selvforsyning, sier samvirketopp. Kornarealet er redusert med 23 prosent siden 1991.

landbruk

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) godtar nedbygging av matjord der de rødgrønne satte foten ned.

Dette har på få dager skjedd i Trondheim, Os og Vestby. Striden om Ikea skal få bygge varehus på Delijordet i kornkammeret Vestby har blitt selve symbolsaken for jordvernforkjemperne.

Samtidig slikker kornbøndene sårene etter den dårligste norske kornhøsten på nesten 40 år. Kornareal og produksjon er synkende, og importen øker.

Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp ser den langsiktige kornsvikten og nederlagene for jordvernet i sammenheng. Han er sterkt bekymret.

Fakta:
  • Jordvern under press:

    • Solberg-regjeringen sier den vil «ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov».

    • Landbruksminister Sylvi Listhaug har på få dager gitt klarsignal for nærings- eller boligbygging på dyrket mark tre steder der de rødgrønne sa nei.

    • Det norske kornarealet er synkende, og importen øker.

    • Direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp mener regjeringen legger opp til en permanent svekkelse av norsk matproduksjon og selvforsyning.


Kritisk situasjon

– Det norske kornarealet er redusert med 23 prosent fra 1991 til 2013. Situasjonen for norsk kornproduksjon er kritisk. Arealene og produksjonen må økes, og ikke bygges ytterligere ned, sier Stuve til Klassekampen.

Norske Felleskjøp er samarbeidsorgan for Felleskjøpene i Norge og ansvarlig for å regulere markedet i kornsektoren.

Stuve sier at kornarealet er redusert med 850.000 dekar siden 1991. I fjor sank arealet med 55.000 dekar. I år blir reduksjonen mye større, på grunn av det dårlige været som gjorde at store kornområder ikke ble sådd.


Nasjonalt anliggende

– 70-80 dekar til et møbelvarehus på en kornåker monner ikke mye i den store sammenheng?

– Ikke isolert sett. Men en svekkelse av jordvernet til fordel for boliger og næringsbygg vil bety en permanent reduksjon av norsk matproduksjon og norsk evne til selvforsyning. Dette er et ansvar som ligger på Solberg-regjeringen, sier Stuve.

– Listhaug sier hun vil legge større vekt på hva de lokale politikerne mener?

– Jeg mener dette er uttrykk for et skremmende forfall i synet på nasjonal politisk styring. Hvis noe skal være et nasjonalt anliggende, må det være spørsmål om matvareberedskap. Listhaug argumenterer ikke faglig, men overlater til lokalpolitikere med kortsiktige interesser å avgjøre om matjord av beste kvalitet skal bygges ned for alltid,

– Regjeringen sier den «vil balansere jordvernet mot storsamfunnets behov». Bør jordvern overordnes alle andre behov?

– Tre prosent av det norske landarealet er dyrkbart, og under én prosent er egnet til kornproduksjon. Det må gå an å bygge varehus på de øvrige 99 prosentene. Korn er det fundamentale i matvareberedskapen. Derfor er det helt uakseptabelt å ødelegge gode kornarealer der det er alternativer, slik det er i Vestby. Her blir tilgjengelighet for møbelhandel satt over det uendelige tidsperspektivet for produksjon av mat.

Stuve frykter at den nye regjeringen ikke vil prioritere jordvern i det hele tatt, noe de rødgrønne gjorde.

– Før de rødgrønne overtok i 2005, forsvant rundt 15.000 dekar matjord i året. Mot slutten av den rødgrønne perioden var tallet nede i 6-7000 dekar. Og med Trygve Slagsvold Vedum som landbruksminister fikk vi i år et jordbruksoppgjør med et løft for kornbøndene, for første gang på 25 år. Dette var helt nødvendig, og dette må følges opp i kommende oppgjør.

Utredningsorganet AgriAnalyse la i vår fram rapporten «Korn og krise», som viste at Norge blir mer sårbart som land når kornproduksjonen faller og importen øker.

Daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse mener at graden av jordvern i seg selv ikke vil avgjøre evnen til selvforsyning. Men han sier at regjeringen trekker i feil retning i flere saker.


Ta ut verdier

– Regjeringen legger opp til å stimulere eiendomsøkonomien på bekostning av produksjonsøkonomien. Den vil gjøre det lettere å selge landbrukseiendommer, og dermed å ta ut verdier som er akkumulert gjennom generasjoner. Når økonomien i næringa er anstrengt, kan dette gi dobbel motivasjon for å gi opp dyrking av jord, sier Smedshaug.

– Samtidig kutter regjeringen bevilgninger til kornlagring, og Cermaq vil selge Stavanger havnesilo, som er et av de siste store lageranleggene for korn. Sammen med svekket jordvern i et kornfylke som Akershus kan dette gi en alvorlig knekk for norsk selvforsyning.

alfs@klassekampen.no


Onsdag 26. november 2014
SKÅL: Flertallet på Stortinget vil utrede om Vinmonopolet kan overta taxfreesalget på flyplassene. Ap, KrF og Sp vil ha de private ut allerede nå.
Tirsdag 25. november 2014
MÅ HA VISST: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener Telenor-toppene i Vimpelcoms styre må ha vært kjent med betalingene til det korrupsjonsmistenkte selskapet Takilant.
Mandag 24. november 2014
SVARTELISTE: Pensjonsgiganten Storebrand har svartelistet 14 internasjonale storselskaper på grunn av grov korrupsjon. Norske Telenor kan bli nummer 15.
Lørdag 22. november 2014
FRITT FRAM: Korrupsjonsetterforskningen legger ingen begrensninger på hva Telenor kan fortelle om Usbekistan-betalingene. Likevel gjemmer Telenor-sjefen seg bak en selvpålagt taushetsplikt.
Fredag 21. november 2014
TIER: Telenor-sjefen nekter å fortelle hvor lenge han har visst om betalingene til presidentdatterens postboksselskap. Saken har imidlertid vært på hans bord flere ganger de siste årene.
Torsdag 20. november 2014
løfte: For første gang garanterer nå Ap-leder Jonas Gahr Støre at skatt på formue vil bli gjeninnført hvis partiet vinner tilbake makta.
Onsdag 19. november 2014
BEVISER: Næringspolitikere på Stortinget ber Telenor legge fram dokumentasjon som beviser at datterselskapet Vimpelcom ikke har gjort seg skyldig i korrupsjon. Nå ber også minister Monica Mæland om en forklaring.
Tirsdag 18. november 2014
GODKJENT: Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom. Seks Telenor-topper har satt sitt godkjentstempel på betalingene.
Mandag 17. november 2014
GULLGRUVE: Nye dokumenter viser at Vimpelcom også i 2011 betalte Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Etterforskere anslår nå at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.
Lørdag 15. november 2014
BAKVEI: Da Vimpelcom, som Telenor er storeier i, kjøpte lisenser i Usbekistan, endte pengene hos landets president­familie. Økokrim omtaler korrupsjonsmistankene som «meget alvorlige».
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­