Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Onsdag 16. april 2014
USIKKERT: Vladimir Putin har ingen ønsker om å intervenere militært i Ukraina. Men Russlands høye spill for å straffe den nye regjeringens logring for Vesten kan utløse krigen ingen vil ha.
Tirsdag 15. april 2014
FRIST: Angrep eller forhandlinger? Tidsfristen den ukrainske regjeringen ga til prorussiske opprørere løp ut i går – uten tegn til at aktivistene ville legge ned våpnene.
Mandag 14. april 2014
AKSJON: Det er flere drepte på begge sider etter politiraid mot prorussiske okkupanter i Slavjansk.
Lørdag 12. april 2014
UNGDOM: Den folkelige palestinske motstanden forsøker å bryte løs fra forhandlingenes lenker.
Fredag 11. april 2014
SURT: Nato truer med å sende soldater til Øst-Europa og Russland truer med at de kan finne andre oljekjøpere enn Vest-Europa. Det er sure toner foran det planlagte toppmøtet om Ukraina.
Torsdag 10. april 2014
SULTER: FN frykter at matkrisa i Syria vil øke dramatisk på grunn av tørke. – Behovet øker langt fortere enn hjelpen, sier Rasmus Egendal, Verdens matvareprogram (WFP).
Onsdag 9. april 2014
URO: Uroen i Øst-Ukraina kan utarte, men seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi minner om at ingen av regionene i øst har russisk flertall, i motsetning til Krim.
Tirsdag 8. april 2014
VANT: Etter fire år med to tredels flertall i parlamentet slo ungarsk høyreside nok en gang knockout på venstresida i valget i helga.
Mandag 7. april 2014
VALG: Foreløpige målinger tyder på at det blir Abdullah Abdullah og Ashraf Ghani som går videre til andre valg­omgang i presidentvalget. Begge er USAs menn.
Lørdag 5. april 2014
URO: Kolombianske aktivister takker Norge for innsatsen for fred, men advarer mot at den norske frihandelsavtalen kan forsterke ulikhetene som er årsaken til konflikten.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide