Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Lørdag 25. oktober 2014
HALVHJERTET: EU skyter av sin nye «ambisiøse» klimaplan. Men til og med oljegiganten Shell går inn for mer ambisiøse klimamål enn Brussel.
Fredag 24. oktober 2014
ANGREP: Det tok tretten år med krig før Canada opplevde terror på egen jord.
Torsdag 23. oktober 2014
FALL: Motstridende uttalelser i ­Saudi-Arabia om oljepolitikken reiser flere spørsmål rundt pris­strategien til ­verdens største oljeeksportør.
Onsdag 22. oktober 2014
KRISE: FN advarer om at ebolaepidemien kan utløse en ny hungersnød i Vest-Afrika.
Tirsdag 21. oktober 2014
STØTTE: USA har sluppet våpen og medisinsk hjelp til kurdiske opprørere i Kobani, som i flere uker har forhindret at IS overtar grensebyen.
Mandag 20. oktober 2014
SAMLET: Parlamentet i Bagdad er omsider enig om en ny samlingsregjering. – Regjeringen er landets siste håp, sier en irakisk analytiker.
Lørdag 18. oktober 2014
SAMARBEID: Trenger USA fiender med venner som Saudi-Arabia, Jemen og Tyrkia? «Krigen mot terror» har gjort jihadister til nyttige brikker i spillet til USAs allierte.
Fredag 17. oktober 2014
TRANGT: I Liberia, USA og Spania sier helsearbeidere at trange økonomiske kår rammer beredskapen mot ebolaepidemien.
Torsdag 16. oktober 2014
KNAKER: Houthi-militsen i Jemen har tatt kontroll i den viktige havnebyen Hodeida. Landet knaker i sammenføyningene.
Onsdag 15. oktober 2014
NY VIND: Spontane aksjoner mot rasisme og utbytting skjer overalt i USA, men den nye aktivismen er fragmentert, fastslår borgerrettsveteranen Angela Davis.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­