Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Mandag 24. november 2014
PRESSET: Mexicos regjering lover å ta grep, og får 68 millioner dollar fra USA til å bedre Mexicos rettsvesen etter at hundre­tusener tok til gatene torsdag.
Lørdag 22. november 2014
PRESSET: Japans hardt prøvede statsminister kaller nyvalget i desember en folkeavstemning over hans økonomiske politikk.
Fredag 21. november 2014
FRED: Colombia og Farc vil gjenoppta fredssamtalene så snart en bortført general slippes fri. Caritas melder om tøffe humanitære kår på landsbygda.
Torsdag 20. november 2014
HONGKONG: Den harde kjernen av demonstranter forsøker å blåse liv i protestene ved å storme regjeringsbygg i Admiralty.
Onsdag 19. november 2014
SKJERPET: Fire jøder og to palestinske angripere ble drept i Jerusalem i går. Midt-østenforskere frykter flere voldelige konfrontasjoner.
Tirsdag 18. november 2014
FRED: Etter at en general er bortført har Colombias president avlyst fredssamtaler som skulle startet mandag i Havanna. Norge er i dialog med partene for å få til en løsning.
Mandag 17. november 2014
LISTE: De forente arabiske emiraters terrorlisting av grupper som Det islamske forbundet vil føre til mer ekstremisme, mener den egyptiske professoren Nadia Mustafa.
Lørdag 15. november 2014
INFOMØTE: Saudi-Arabia anser Norge som en av sine «beste venner i Europa», ifølge UD-notat. Nylig ble Norges ambassadør kalt inn på teppet for en innføring i fordelene ved pisking som straffemetode.
Fredag 14. november 2014
«LILLE SPARTA»: Utenriksminister ­Børge Brende starter i dag et besøk i Emiratene, der det autoritære regimet har kriget seg inn i hjertet av den USA-ledete alliansen i regionen.
Torsdag 13. november 2014
BEILET: Den blåblå regjeringen er ikke alene om å fri til det halshoggende regimet i Saudi-Arabia. Norges handel med landet doblet seg under de rødgrønne.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide