Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Tirsdag 28. april 2015
RYSTET: Antall døde etter jordskjelvet i Nepal kan komme opp i 10.000. Det frykter den norske hjelpearbeideren Halvor Fossum Lauritzen.
Mandag 27. april 2015
UVISSHET: Optimismen har falmet. Den aggressive holdningen Syriza­regjeringen har blitt møtt med, virker lammende på kriserammede grekere.
Lørdag 25. april 2015
GAMBLER: Ukip-leder Nigel Farage bekrefter overfor Klassekampen at han går av som partileder hvis han taper slaget om South Thanet i det britiske valget.
Fredag 24. april 2015
TODELT: EU sliter med å finne svar på krisa i Middelhavet. Løsningen kan bli å plukke opp båtflyktninger fra havet, for så å sende dem rett tilbake.
Torsdag 23. april 2015
SMUGLING: Menneskesmuglere opererer i nettverk fra langt sør i Afrika til Middelhavskysten. I dag diskuterer EU mottiltak.
Onsdag 22. april 2015
Ansvar: Flyktningkrisa i Libya skyldes lovløshet og kaos, mener Afrika-ekspert Morten Bøås. Han sier at Norge har bidratt til å skape kaoset.
Tirsdag 21. april 2015
SMUGLERE: Fra havner i Libya sender menneskesmuglere tusenvis av flyktninger ut på sjøen, i overfylte båter uten nok mat, vann eller drivstoff. EU tror stadig flere vil våge turen.
Mandag 20. april 2015
BORGERKRIG: Stadig flere sivile blir drept i Afghanistan. Taliban står sterkere enn noen gang siden invasjonen i 2001, men blir utfordret av nye IS-grupper i landet.
Lørdag 18. april 2015
FARLIG: Denne uka har over 440 mennesker druknet i Middelhavet. I Brussel krangler EU-landene om hvem som skal ta regningen.
Fredag 17. april 2015
MED PASS: Norge sender marine­jegere og soldater fra Forsvarets spesialkommando til Irak, utstyrt med diplomatpass. – Nesten alle landene som er med i Irak, gjør dette, sier Utenriks­departementet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­