Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Lørdag 28. mars 2015
KRIG: Flybombingen av houthiene og deres allierte fortsatte fredag. Jemen står høyt på agendaen når Den arabiske liga møtes i helga.
Fredag 27. mars 2015
NY KRIG: – Utenlandske intervensjoner i Irak og i Libya har startet borgerkriger i begge land. Det er ingen grunn til at en intervensjon i Jemen skal få andre følger, sier analytikeren Mustafa Rageh.
Torsdag 26. mars 2015
VENTER: Tunisierne er glade for den politiske friheten de fikk etter den arabiske våren, men venter fortsatt på en rettferdig fordeling av ressursene.
Onsdag 25. mars 2015
BETENT: Avsløringer om at Israel skal ha spionert på USA for å sabotere atomforhandlingene med Iran forverrer et allerede anstrengt allianseforhold.
Tirsdag 24. mars 2015
VALG: Marine Le Pen fra ytre høyre fikk 26,3 prosent av stemmene i første runde av de franske regionvalget på søndag.
Mandag 23. mars 2015
OPPTRAPPING: Houthiene tok i helga kontroll over store deler av Jemens tredje største by Taiz, inkludert en flyplass. – Iran spiller en sentral rolle, sier forsker.
Lørdag 21. mars 2015
IKKE NOK: Grekerne jakter på pusterom. Men kreditorene, med Tyskland i spissen, krever nye innstramminger fra en kriserammet befolkning.
Fredag 20. mars 2015
NY AVTALE: Russland er i ferd med å annektere utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia, advarer Georgia.
Torsdag 19. mars 2015
BASKETAK: Den europeiske sentralbanken (ESB) skulle i går feire sitt nye påkostede hovedkvarter i Frankfurt, men ble møtt av flere tusen aktivister.
Onsdag 18. mars 2015
Uenige: EU-kommisjonens polske president Donald Tusk presser på for at EU skal opprettholde sanksjonene mot Russland, men møter motstand.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­