Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Mandag 6. juli 2015
STRID: Venstreradikale Syriza har stått samlet før folkeavstemninga. Men bak fasaden lurer splittelsen. Av Magnus Lysberg (tekst) og Siv Dolmen (foto)
Lørdag 4. juli 2015
Støtte: Den greske Syriza-regjeringen får støtte av viktige stemmer i den amerikanske debatten.
Fredag 3. juli 2015
DRAGKAMP: Statsminister Alexis Tsipras sier at regjeringen ikke går av om resultatet blir ja, slik han tidligere har varslet.
Torsdag 2. juli 2015
VIKER: Syriza slår sprekker. Sentrale folk mener Alexis Tsipras må bøye seg for Troikaen.
Onsdag 1. juli 2015
HEKTISK: Det går mot nok en utsettelse av atomavtalen med Iran. Men ved en vellykket avtale vil en lettelse av USAs sanksjoner uansett kunne bli blokkert av Kongressen i USA.
Tirsdag 30. juni 2015
FUSK: Statsminister Alexis Tsipras anklager EU for utpressing foran folkeavstemning.
Mandag 29. juni 2015
siste stikk: Alexis Tsipras står steilt mot Euro-eliten og ber det greske folket bestemme framtida til Hellas og eurosamarbeidet.
Lørdag 27. juni 2015
PLAN B: Troikaen jobber med en kriseplan for å dempe konsekvensene av et brudd med Hellas.
Fredag 26. juni 2015
JAKT: Greske opposisjonspolitikere har flokket seg i Brussel for å se Troikaen gjennomføre «det stille kuppet» mot Syriza-regjeringen.
Torsdag 25. juni 2015
GJELDSBOMBE: Den greske gjelda har eksplodert under kuttprogrammene. Nå vil kreditorene tvinge Alexis Tsipras og Syriza-regjeringen til å godkjenne mer av den samme politikken.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide