Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Lørdag 20. desember 2014
RAMPELYS: Mens Vesten raser mot Nord-Koreas ­sinne over Hollywood-harselas, sklir Sør-Korea i autoritær retning. – Naboene blir stadig likere hverandre, sier Korea-ekspert Vladimir Tikhonov.
Fredag 19. desember 2014
SUKSESS: Barack Obamas innrømmelser er en stor seier for kubanske myndig­heter, mener Cuba-eksperter. Men USAs handelsblokade er fortsatt Cubas største problem.
Torsdag 18. desember 2014
«GOD GLID»: USA håper «nytt blod» i EU skal sørge for at frihandelsavtalen TTIP vinner fram i 2015. Ifølge et UD-referat satser amerikanerne på at EUs Cecilia Malmström skal hjelpe dem å overvinne motstanden i Europa.
Onsdag 17. desember 2014
BLODBAD: – Dette er en fiasko for oss som nasjon, sier den pakistanske menneskerettsadvokaten Shahzad Akbar etter Taliban-massakren i Peshawar.
Tirsdag 16. desember 2014
TERRORFRYKT: Gisseldramaet i Sydney følger statsminister Tony Abbotts skjerpete antiterrorpolitikk. Australia er blant de aller ivrigste deltakerne i krigen mot Den islamske staten (IS).
Mandag 15. desember 2014
ENIGE: To dager på overtid ble partene på klimatoppmøtet i Peru enige om rammene for en global klimaavtale. Miljøorganisasjonene liker ikke det de leser.
Lørdag 13. desember 2014
NY PLAN: Barack Obama har gjort det til et viktig poeng at han ikke torturerer folk han mistenker for å være terrorister. Han bare dreper dem.
Fredag 12. desember 2014
JUSSNØTT: Norge sender ingen soldater til Irak før det fins en avtale om styrkenes rettslige status i oppdraget. Et mulig utfall er at soldatene sendes til Irak med diplomatpass.
Torsdag 11. desember 2014
VERSTING: Norges bistandsdirektorat havnet på sponsorlista til lobbynett­verket Itic, som på vegne av internasjonale storselskaper jobber aktivt mot norske bistandsmål.
Onsdag 10. desember 2014
KLAM KLEM: Når Barack Obama og Jens Stoltenberg trykker Malala Yousafzai til sitt bryst, underslår de at deres krigspolitikk har styrket Malalas fiender, mener Hedda Langemyr.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­