Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Fredag 29. mai 2015
DRAGKAMP: Både Hellas og Storbritannia jakter desperat bedre avtaler fra et motvillig EU. Nå vil USA bruke G7-møtet i Tyskland til å presse fram europeisk enighet.
Torsdag 28. mai 2015
NYVALG: Igjen skal Helle Thorning-Schmidt og Lars Løkke Rasmussen kjempe om dansk makt. Den blå blokken leder på målingene.
Onsdag 27. mai 2015
FRAMGANG: Protestpartiet Podemos gjorde et brakvalg søndag, og satser videre mot parlamentsvalget i november. Nå venter de harde angrep fra maktpolitikerne.
Tirsdag 26. mai 2015
KRISE: De flyktet fra IS-kontrollerte Ramadi, men slipper ikke inn i Bagdad uten en verge fra byen.
Lørdag 23. mai 2015
TERROR: Fiskerne i Gaza angripes jevnlig av Israel, men store norske medier tier om dette. De tre gangene det er skutt mot Israel fra Gaza siden våpenhvilen i fjor, har derimot NRK rapportert det umiddelbart.
Fredag 22. mai 2015
FRAMRYKK: Etter erobringen av oldtidsbyen Palmyra har Den islamske staten (IS) kuttet Syria i to.
Torsdag 21. mai 2015
Tautrekking: Syriza-regjeringen i Hellas møter voksende intern misnøye for sin kompromisslinje overfor EU.
Onsdag 20. mai 2015
GRANSKES: USA etterforsker Venezuelas nest mektigste mann for narkohandel. Venezuela-kjennere mistenker saken er politisk motivert.
Tirsdag 19. mai 2015
VARSKO: – Dersom Ramadi ikke frigjøres de nærmeste dagene, blir byen en ny IS-bastion, sier den irakiske journalisten Raad al-Sheikh fra Ramadi.
Mandag 18. mai 2015
DOM: Lørdag ble Mohamed Mursi og over 100 andre dømt til døden i Egypt. Professor Bjørn Olav Utvik ser dommene som nok et uttrykk for at regimet vil knuse all opposisjon.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide