Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kunstnere foretrekker i økende grad privat sponsing. Årsaken er kravene som kommer med offentlige kulturpenger, hevder redaktørene bak en fersk bok.

Markering av offentlige jubileer og tiltak for integrering er noen av kravene som stilles til kulturstøtten fra det offentlige. Det kan gjøre sponsing fra private selskaper og stiftelser mer attraktiv, mener kurator Gjertrud Steinsvåg og Andreas Delsett i Feil forlag.


- Flere og flere foretrekker privat finansiering over den byråkratisk tyngede offentlige støtten, sier Delsett.


Sammen med Steinsvåg gir han nå ut antologien «Nevermind the benefits». Boka stiller spørsmål ved forholdet mellom kunst og kapital, både av den offentlige og private typen.


- Det offentlige stiller stadig høyere krav til hvordan kulturpengene skal brukes - det gjelder målstyring, krav til inkludering, demokratisering og liknende. For mange kunstnere er det kanskje en større frihet i å ta imot penger fra en sparebankstiftelse eller Statoil for den saks skyld, sier Delsett.


Kunst og kapital


Rundt 66 prosent av alle norske kunstnere har erfaring med oppdrag for private bedrifter. Det viser en undersøkelse fra analysebyrået Perduco kultur fra 2010. Av dem som ikke ennå hadde hatt slike oppdrag, var over halvparten likevel interessert i å få det i framtida.


Ifølge undersøkelsen er den vanligste formen for kultursponsing reine pengegaver. Men også denne type privat sponsing, forplikter, mener Delsett.


- Hvis de private giverne later som de ikke har en agenda, så er ikke det riktig. Statoils formål er selvfølgelig å få oss til å tro at vi er helt avhengige av selskapet. Det vil knytte emosjonelle bånd mellom sin virksomhet og de beste sidene ved samfunnet vårt - altså fri kunstnerisk utfoldelse. Det må vi ikke glemme, sier han.


Den private kulturøkonomien har økt kraftig de siste årene. Men på tross av det årlige rabalderet rundt utdelingen av Statoil-stipendet, er de fleste kunstnere altså positive til å motta penger fra næringslivet.


I den nye boka stiller forfatterne spørsmål ved denne utviklingen. Er kunstnerisk frihet mulig når kunstnere er avhengig av finansiell støtte utenfra? Er offentlige penger fortsatt bedre penger enn de private? Og hva gjør pengene med kunsten?


Gjertrud Steinsvåg, som er initiativtaker til antologien, mener det ikke er så enkelt som at noen penger er bedre enn andre. Det store spørsmålet er heller hvordan kunsten blir brukt.


- Jo større det private bidraget til kulturlivet er, dess større definisjonsmakt får næringslivet over kunsten. Men det er ikke lenger sånn at næringslivet er uten kompetanse på kunstfeltet. Ser man for eksempel på Statoil, har selskapet svært kompetente fagfolk i juryene som håndterer stipendordningene deres, sier Steinsvåg.


- Vi sprenger markedet


Bidragsyterne til antologien viser at det finnes stor uenighet i bransjen om hva som er pengenes betydning. Kulturforsker Sigrid Røyseng skriver om hvordan penger alltid kommer med forpliktelser.


«Uansett hvilken finansieringskilde og hvilke avtaler som kjennetegner den økonomiske transaksjonen, vil det hefte symbolske betydninger ved de pengene som finner veien til kunstnernes konto», skriver hun.


Kunstner Marianne Heier framhever kunsten som en egen sfære: «Verden, vi, sprenger markedet. Hele tida. Vi lever ikke gjennom det. Vi uttrykkes ikke gjennom det, og vi beskrives ikke av det.»


Enkelte av bidragene går inn i politikken, slik som Erlend Hammers kritikk av tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun kritiseres for å ha pålagt kunstinstitusjoner å jobbe med integrering og sosiale problemer. Hammer mener dette både er et svik ovenfor kunsten og ovenfor vanlig folks smak - de som Huitfeldt ønsket å rekruttere til teatrene, kunsthallene og konsertsalene.


- Mangfold må legges dødt som førende prinsipp for kulturpolitikken. Alle skal ikke med, avslutter han.


Mangler alternativ


Steinsvåg mener spennet i antologien viser at det er gode og dårlige sider ved både offentlig og privat finansiering. Hun håper boka vil starte en selvgranskende debatt i kunstmiljøet.


- Det er slående i hvor liten grad folk har en formening om hvordan det heller burde være. Det er lett å problematisere, men vanskelig å foreslå et alternativ, sier hun.


Men et gjennomgangstema i antologien er forholdet til norsk kulturpolitikk.


- Det er spesielt med den regjeringen vi har nå, at kunsten har fått som formål å oppfylle en hel masse mål som ikke er kunstneriske. Det er mange av bidragsyterne som ser et stort problem med dette, sier Andreas Delsett.


Han er bekymret over at en stadig større andel av kunsten støttes av privat næringsliv.


- Det blir stadig lettere å ta imot private penger, uavhengig av hva som er intensjonen med dem, sier han.


Delsett mener derfor det trengs en diskusjon innen kunstfeltet om hva pengene betyr, sier han.


Ta debatten videre


Det er en slik debatt forfatterne av den nye boka vil starte, gjentar Steinsvåg.


- Det blir veldig enkelt å snakke om Statoil-stipendet eller Astrup Fearnleys samarbeid med Lundin Petroleum, hvor de fleste har tatt et klart standpunkt. Men der synes jeg ofte diskusjonen stopper. Det er vanskelig å følge tankerekken inn i hvilke maktstrukturer som ligger i kunstfinansiering - eller hva slags føringer som ligger fra politisk hold. Verdibegrepene knyttet til kunsten har gått stadig mer i retning av næringslivets terminologi, sier hun.


Torsdag 24. juli 2014
Berre ein av fire kunstnarar som får plass på dei viktigaste galleria våre er kvinner. Veldig trist, meiner Johanne Nordby Wernø i Unge Kunstneres Samfund.
Onsdag 23. juli 2014
Jan Eggum er en av flere som i høst bokdebuterer i sjangeren sosiale medier.
Tirsdag 22. juli 2014
AUF og støttegruppa etter 22. juli vil ikke ha minnekunst i Regjeringskvartalet før 2016. Derimot bør et informasjonssenter for terrorhandlingene stå klart om ett år, mener de.
Mandag 21. juli 2014
Amazon inntar nå strømmemarkedet for e-bøker og lydbøker. – Vi er klare til å ta opp kampen, sier Anders Storbråten i norskutviklede Ereadz.
Lørdag 19. juli 2014
Operasangere krever at Kulturdepartementet gjør noe med den fastsatte pensjonsalderen på 52 år. I dag hyrer Operaen pensjonister for å fylle roller.
Fredag 18. juli 2014
Amedia ville ikke selge mediehuset DittOslo til et selskap utenfor konsernet. Det til tross for at det kunne ha reddet flere aviser og arbeidsplasser.
Torsdag 17. juli 2014
Det er vanskelig å kombinere et miljøbudskap med å sponses av oljebransjen, mener Jonas Prangerød. Derfor vil ikke Øyafestivalen inngå samarbeid med oljeselskaper.
Onsdag 16. juli 2014
Minst 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper. Moldejazz er såkalt miljøfyrtårn, men har samtidig Shell som hovedsponsor.
Tirsdag 15. juli 2014
Sandefjords Blad har lyktes godt med å ta seg betalt for journalistikk på nettet. Nå må betalingsmuren dumpes når avisa skal dele nettdesk med fem andre Amedia-aviser.
Mandag 14. juli 2014
Frankrike har vedtatt en «anti-Amazon-lov», tyske bokhandlere krever selskapet gransket og EU sjekker skatteunndragelser. Nå vil Den europeiske bokføderasjonen stanse nettkjempens framferd i bokmarkedet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide