Onsdag 28. november 2012
Fristes av private penger
Kunstnere foretrekker i økende grad privat sponsing. Årsaken er kravene som kommer med offentlige kulturpenger, hevder redaktørene bak en fersk bok.

Markering av offentlige jubileer og tiltak for integrering er noen av kravene som stilles til kulturstøtten fra det offentlige. Det kan gjøre sponsing fra private selskaper og stiftelser mer attraktiv, mener kurator Gjertrud Steinsvåg og Andreas Delsett i Feil forlag.


- Flere og flere foretrekker privat finansiering over den byråkratisk tyngede offentlige støtten, sier Delsett.


Sammen med Steinsvåg gir han nå ut antologien «Nevermind the benefits». Boka stiller spørsmål ved forholdet mellom kunst og kapital, både av den offentlige og private typen.


- Det offentlige stiller stadig høyere krav til hvordan kulturpengene skal brukes - det gjelder målstyring, krav til inkludering, demokratisering og liknende. For mange kunstnere er det kanskje en større frihet i å ta imot penger fra en sparebankstiftelse eller Statoil for den saks skyld, sier Delsett.


Kunst og kapital


Rundt 66 prosent av alle norske kunstnere har erfaring med oppdrag for private bedrifter. Det viser en undersøkelse fra analysebyrået Perduco kultur fra 2010. Av dem som ikke ennå hadde hatt slike oppdrag, var over halvparten likevel interessert i å få det i framtida.


Ifølge undersøkelsen er den vanligste formen for kultursponsing reine pengegaver. Men også denne type privat sponsing, forplikter, mener Delsett.


- Hvis de private giverne later som de ikke har en agenda, så er ikke det riktig. Statoils formål er selvfølgelig å få oss til å tro at vi er helt avhengige av selskapet. Det vil knytte emosjonelle bånd mellom sin virksomhet og de beste sidene ved samfunnet vårt - altså fri kunstnerisk utfoldelse. Det må vi ikke glemme, sier han.


Den private kulturøkonomien har økt kraftig de siste årene. Men på tross av det årlige rabalderet rundt utdelingen av Statoil-stipendet, er de fleste kunstnere altså positive til å motta penger fra næringslivet.


I den nye boka stiller forfatterne spørsmål ved denne utviklingen. Er kunstnerisk frihet mulig når kunstnere er avhengig av finansiell støtte utenfra? Er offentlige penger fortsatt bedre penger enn de private? Og hva gjør pengene med kunsten?


Gjertrud Steinsvåg, som er initiativtaker til antologien, mener det ikke er så enkelt som at noen penger er bedre enn andre. Det store spørsmålet er heller hvordan kunsten blir brukt.


- Jo større det private bidraget til kulturlivet er, dess større definisjonsmakt får næringslivet over kunsten. Men det er ikke lenger sånn at næringslivet er uten kompetanse på kunstfeltet. Ser man for eksempel på Statoil, har selskapet svært kompetente fagfolk i juryene som håndterer stipendordningene deres, sier Steinsvåg.


- Vi sprenger markedet


Bidragsyterne til antologien viser at det finnes stor uenighet i bransjen om hva som er pengenes betydning. Kulturforsker Sigrid Røyseng skriver om hvordan penger alltid kommer med forpliktelser.


«Uansett hvilken finansieringskilde og hvilke avtaler som kjennetegner den økonomiske transaksjonen, vil det hefte symbolske betydninger ved de pengene som finner veien til kunstnernes konto», skriver hun.


Kunstner Marianne Heier framhever kunsten som en egen sfære: «Verden, vi, sprenger markedet. Hele tida. Vi lever ikke gjennom det. Vi uttrykkes ikke gjennom det, og vi beskrives ikke av det.»


Enkelte av bidragene går inn i politikken, slik som Erlend Hammers kritikk av tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun kritiseres for å ha pålagt kunstinstitusjoner å jobbe med integrering og sosiale problemer. Hammer mener dette både er et svik ovenfor kunsten og ovenfor vanlig folks smak - de som Huitfeldt ønsket å rekruttere til teatrene, kunsthallene og konsertsalene.


- Mangfold må legges dødt som førende prinsipp for kulturpolitikken. Alle skal ikke med, avslutter han.


Mangler alternativ


Steinsvåg mener spennet i antologien viser at det er gode og dårlige sider ved både offentlig og privat finansiering. Hun håper boka vil starte en selvgranskende debatt i kunstmiljøet.


- Det er slående i hvor liten grad folk har en formening om hvordan det heller burde være. Det er lett å problematisere, men vanskelig å foreslå et alternativ, sier hun.


Men et gjennomgangstema i antologien er forholdet til norsk kulturpolitikk.


- Det er spesielt med den regjeringen vi har nå, at kunsten har fått som formål å oppfylle en hel masse mål som ikke er kunstneriske. Det er mange av bidragsyterne som ser et stort problem med dette, sier Andreas Delsett.


Han er bekymret over at en stadig større andel av kunsten støttes av privat næringsliv.


- Det blir stadig lettere å ta imot private penger, uavhengig av hva som er intensjonen med dem, sier han.


Delsett mener derfor det trengs en diskusjon innen kunstfeltet om hva pengene betyr, sier han.


Ta debatten videre


Det er en slik debatt forfatterne av den nye boka vil starte, gjentar Steinsvåg.


- Det blir veldig enkelt å snakke om Statoil-stipendet eller Astrup Fearnleys samarbeid med Lundin Petroleum, hvor de fleste har tatt et klart standpunkt. Men der synes jeg ofte diskusjonen stopper. Det er vanskelig å følge tankerekken inn i hvilke maktstrukturer som ligger i kunstfinansiering - eller hva slags føringer som ligger fra politisk hold. Verdibegrepene knyttet til kunsten har gått stadig mer i retning av næringslivets terminologi, sier hun.


Lørdag 29. august 2015
Det blir mest sannsynlig umulig å garantere for Edward Snowdens sikkerhet i Norge eller på den russiske grensa. Men det fins fortsatt en mulighet for at han kan ta imot Bjørnsonprisen med sine egne hender.
Fredag 28. august 2015
Økonom Victor D. Norman får seks millionar kroner og åtte år på å skriva Risør bys historie.– Det set lokalhistorieforskinga 30 år tilbake, hevdar historikar.
Torsdag 27. august 2015
Tre av 145. Det er andelen kvinner blant Oslo-Filharmoniens dirigenter de siste fire årene. Et ekspertutvalg etterlyser nye toner fra orkesteret.
Onsdag 26. august 2015
Francis Sejersted var høyreideologen som var skeptisk til marked og profitt.
Tirsdag 25. august 2015
Den nye sensurloven er dobbelt mislykket, mener ytringsfrihetsadvokat Jon Wessel-Aas: Den oppnår ikke det lovgiverne ønsker – og den innskrenker ytringsfriheten.
Mandag 24. august 2015
Gentrifisering, fortetting og prisstigning fortrenger Oslos kulturinstitusjoner. Verdensteateret er en av flere kultur­aktører på husjakt.
Lørdag 22. august 2015
Selv om lokal­politikerne bruker mer tid og penger på Facebook og Twitter for å nå velgerne, bruker folk heller tv og aviser for å få informasjon i valg­kampen.
Fredag 21. august 2015
Kunst kan bli omfattet av den nye loven om aldersgrenser. – Det innskrenker den kunstneriske ytringsfriheten, sier direktør Stein Olav Henrichsen ved Munch­museet.
Torsdag 20. august 2015
SVs Marianne Borgen er skeptisk til et privat samarbeid om å bygge konserthus i Oslo. I Tønsberg endte et liknende prosjekt med opprør blant lokalpolitikerne.
Onsdag 19. august 2015
Selskapet Urbanium overtar Hausmannskvartalet i Oslo, viser en lekket salgskontrakt. Beboerne frykter at de skvises ut.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk