Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Fredag 3. juli 2015
FLESKER TIL: Matkjedene skryter av grønt­satsing, men bruker nesten hele reklamebudsjettet på kjøtt. Det viser en ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender.
Torsdag 2. juli 2015
SIKKERHET: De internasjonale anbudsreglene gjelder ikke for sensitivt forsvarsmateriell, mener Fellesforbundet. Nå vil leder Arve Bakke at kystvaktas nye skip skal bygges i Norge.
Onsdag 1. juli 2015
FÅR IKKE: Finansminister Siv Jensen sier at Norge hjelper Hellas gjennom IMF. Men den norske krisepakken ligger fortsatt i hvelvet til Norges Bank.
Tirsdag 30. juni 2015
UTSTRAKT: Høyre gir grekerne all skyld for gjeldskrisa. Senterpartiet mener at Norge bør støtte Hellas fullt ut dersom landet dropper euroen.
Mandag 29. juni 2015
Krangel: Arbeidsminister Robert Eriksson slår hardt tilbake mot kritikken fra LO mot regjeringens håndtering av den voksende arbeidsløsheten. – LO opptrer som valgkamputvalg for Ap, raser Eriksson.
Lørdag 27. juni 2015
KRITISK: LO-topp Arve Bakke meiner Statoils utbyttepolitikk har gjort nedturen i oljerelatert næring ekstra alvorleg.
Fredag 26. juni 2015
GRØNN REKORD: Miljøpartiet De Grønne sjudobler antall bystyreplasser i Oslo og kan krone Raymond Johansen (Ap) som byrådsleder, ifølge ny måling.
Torsdag 25. juni 2015
GÅR FRI: Inger Johanne Mathisen og andre Obos-beboere i Oslo slipper unna eiendomsskatt. I et nytt notat slår Obos fast at Aps skatteforslag vil bli en villaskatt.
Onsdag 24. juni 2015
SALG: Kleskjedene presser ned prisene ved å flytte produksjonen mellom asiatiske land.
Tirsdag 23. juni 2015
Frislipp: Stadig flere får lov til å bygge i strandsonen. Nå får åtte av ti lov av kommunen til å bygge i vernet område.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­