Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Fredag 31. juli 2015
LØNNSOMT: Martin Brusletto (22) tjener i sommer 28.000 i måneden på å leie ut ekstraboligen sin til turister. Stadig flere velger å leie ut boligen sin til turister framfor å ha en fast leieboer.
Torsdag 30. juli 2015
HARDT: Arbeids­ledigheten er tre ganger høyere blant unge menn enn i befolkningen før øvrig. – Jeg senker lista for hver uke som går, sier André Pedersen Ystehede.
Onsdag 29. juli 2015
STOPP: Vinner venstresida valget i Oslo, må kommersielle barnehager ha samme bemanning, lønn og pensjon som kommunale barnehager. Da forsvinner mye av profitten.
Onsdag 29. juli 2015
SOLGT! Stadig flere byleiligheter eies av personer som allerede har et annet sted å bo. Det øker faren for boligboble, skader økonomien og er urettferdig, mener økonomene.
Tirsdag 28. juli 2015
OPPVASK: Den afghanske flyktningministeren varsler at han kommer til Norge i løpet av august. Han krever en grundig gjennomgang av norske returer til Afghanistan.
Mandag 27. juli 2015
KUTT: Svikt i skatteinntektene tvinger kommuner i vest til kutt i skole og helse. Sandnes-ordfører Stanley Wirak vil ha krisemillioner fra regjeringen, og får støtte fra Høyre-ordførere i regionen.
Lørdag 25. juli 2015
FLUKT: Dårlige lønnsvilkår førte til at nesten 20 prosent av Islands sykepleiere sa opp jobben samtidig. – Krise for det islandske helsetilbudet, sier leder i den islandske sykepleierforeningen.
Fredag 24. juli 2015
MAKTESLØSE: De sosialdemokratiske partiene i Europa har ikke greid å svare på økende fattigdom og nød, sier Marte Gerhardsen. Hun mener partifeller på kontinentet har mistet politikken av syne.
Torsdag 23. juli 2015
få: Selv om kols ofte skyldes belastninger på jobben, får Arbeidstilsynet få bekymringsmeldinger fra legene. Den sterke koblingen til røyking kan ha skylden, mener lungeprofessor.
Onsdag 22. juli 2015
Ta grep: Bellona mener at krisen i oljebransjen er større enn den hadde trengt å være, og oppfordrer selskaper og myndigheter til handling.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­