Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Fredag 1. august 2014
FRYKT: Ketil Lund venter videre fullmakter til PST som følge av forrige ukes terroralarm.
Torsdag 31. juli 2014
ALT RETT: Regjeringa har gjort alt rett i terrorhandteringa. Det meiner dei tre som hadde jobben til Anders Anundsen før han.
Onsdag 30. juli 2014
GUTTEKLUBB: Ikke siden 2006 har ­Norges største ungdomsparti hatt ­kvinnelig leder. Også blant de ­øvrige ungdomspartiene er mannsdominansen nærmest total.
Tirsdag 29. juli 2014
SJEKK: Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene vil gjennomgå PSTs og E-tjenestens arbeidsmetoder etter terroralarmen. Flere justispolitikere støtter en gjennomgang.
Mandag 28. juli 2014
KRITISK: Krisepsykolog Atle Dyregrov maner norske medier til varsomhet om terrortrusselen, og advarer mot «amerikanske tilstander» der terskelen for frykt i befolkningen er senket.
Lørdag 26. juli 2014
Trussel: Aps Hadia Tajik mener radikalisering av ungdommer har kommet overraskende på noen kommuner, og vil gi dem mer kompetanse og penger til oppfølging.
Fredag 25. juli 2014
UENIG: Utenriksministeren holder ikke regjerings-erklæringens løfte om en balansert holdning i Midt-østen-konflikten. Det mener Frps Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde.
Torsdag 24. juli 2014
SVIK: Norges nei til å ta imot skadde syriske flyktninger stemmer overhodet ikke overens med samfunnet vi sa vi ville være etter terroren i 2011. Det sier Geir Lippestad.
Onsdag 23. juli 2014
SLIPPER: Revisjonsgigantene er utskjelte for å hjelpe storselskaper å unngå skatt. En ny studie viser at også norske selskaper slipper billigere unna med «de fire store».
Tirsdag 22. juli 2014
UT: Mer enn 850.000 personer har skrevet under på oppropet som krever oljefondet ut av okkupasjonen. SV-­leder Audun Lysbakken støtter kampanjen helhjertet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­