Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Lørdag 30. august 2014
Verre: Når norske politikere tar grep som øker den økonomiske ulikheten, får det konsekvenser for helse, utdanning og folks velvære, sier Richard Wilkinson.
Fredag 29. august 2014
I MOSKEEN: Politioverbetjent Erik Andersen bruker fotball og friluftsliv i kampen mot radikalisering. Nå mener han det er alfa og omega at syriafarerne følges opp når de kommer hjem.
Torsdag 28. august 2014
gavepakke: NHO velsigner bruk av oljepenger for å gi skatteletter. Regjeringas planlagte kutt i formuesskatten gir 2,5 milliarder til de aller rikeste.
Onsdag 27. august 2014
tredje vei: Vi må akseptere at ikke alle kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev, sier forsker Eifred Markussen, som står bak ny rapport om yrkesfag.
Tirsdag 26. august 2014
Strategi: Skal Ap-Støre satse videre på rødgrønn allianse, vil han tjene på å lene seg på høyrefoten, tror historiker Hans Olav Lahlum.
Mandag 25. august 2014
MAGEPLASK: Frp kommer aldri til å støtte tvangssammenslåing av kommuner, spår Trygve Slagsvold Vedum. Han har planen klar for hvordan den blåblå kommunereformen skal stanses.
Lørdag 23. august 2014
KRITIKK: Med den økonomiske krig­føringa mot Russland har regjeringa lagt tryggjings- og nordområdepolitikken i hendene på EU. – Eit dramatisk linjeskifte i norsk politikk, meiner Ivan Kristoffersen.
Fredag 22. august 2014
STORDATA: PST-sjef Benedicte Bjørnland vil følge USAs eksempel og lagre informasjon om vanlige folks nettbruk. Datatilsynet er skeptisk til at NSA-metoder skal brukes i Norge.
Torsdag 21. august 2014
OPP-NED: Norges rikeste vil få et kraftig skattekutt hvis formuesskatten fjernes. Likevel mener Svein Flåtten at å fjerne skatten vil bidra til å utjevne økonomiske forskjeller.
Onsdag 20. august 2014
RIKERE: Folk krever markant høyere skatter for de rikeste når de vet hvor stor den økonomiske ulikheten er, viser ny studie. Forskerne bak spår protester mot regjeringens planlagte kutt i formuesskatten.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­