Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Lørdag 25. april 2015
TØFF KAMP: Fleire fylkeslag fryktar at regjeringas politikk tømmer bygdene for viktige arbeidsplassar og velferdstilbod.
Fredag 24. april 2015
MER: Storfusjoner driver antall administrativt ansatte i været. Gigantfusjonen på NTNU vil kreve 530 nye stillinger i administrasjonen ifølge nytt regnestykke.
Torsdag 23. april 2015
INGEN KUTTFEST: Høgre bør ikkje ha kutt i formuesskatten som sin hovudprioritet i statsbudsjettet for 2016, meiner ei rekkje fylkesleiarar.
Onsdag 22. april 2015
TRAGEDIE: Norge sender 50 millioner kroner og et sivilt skip innen 1. august til Middelhavet. Kjell-Magne Bondevik mener Erna Solberg mangler handlekraft i møte med flyktningkatastrofen.
Tirsdag 21. april 2015
OPNAR OPP: Det går mot fleirtal i Senterpartiets sentralstyre for å hente langt fleire syriske flyktningar til Noreg. Det kan vippe stortings­fleirtalet.
Mandag 20. april 2015
STRYK: Hvis man virkelig ønsker å gjøre noe med forskjellene, finnes det mer effektive måter, sier pedagogikkprofessor.
Lørdag 18. april 2015
SLÅR I BORDET: Helga Pedersen er ikke nådig når Jan Tore Sanner mener Ap står bak kommunereformen. – Han har en grunnleggende mangel på respekt for Aps politikk, tordner nestlederen.
Fredag 17. april 2015
NEI: Heldagsskolen seiler opp om venstresidas neste store reform. Men den danske venstredronninga Johanne Schmidt-Nielsen mener barn må få mer tid til å være barn.
Torsdag 16. april 2015
KLAR FOR MAKT: Etter 18 år ved makten mister høyresida flertallet på Klassekampens ferske Oslo-måling. Raymond Johansen og Ap er større enn de blå til sammen.
Onsdag 15. april 2015
POLFARERE: Grasrota i Ap ønsker ikke å skrote taxfree-ordningen. I stedet går et flertall av fylkeslagene inn for å la Vinmonopolet overta.et
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide