Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Lørdag 20. desember 2014
NEI: Nordmenn flest vil ikkje ha regjeringas nye arbeidsmiljølov. – Stats­ministeren er ikkje i kontakt med folkemeininga, seier LO-nestleiaren.
Fredag 19. desember 2014
UTRYGT: Minoritetsungdom stanses gang på gang av politiet uten grunn. Nå frykter innvandrermiljøer at bevæpningen av politiet gjør gatene mer utrygge.
Torsdag 18. desember 2014
JUBEL: Den svekkede krona gir norsk industri et løft som tilsvarer å fjerne hele formuesskatten – tre ganger. ­Hydro vil tjene milliarder dersom ­kursen holder seg.
Onsdag 17. desember 2014
mer stat: Under de blåblå har kommunene mistet makt over skatteinnkreving, boplikt og spesialisthelsetjenesten. Nå kan brannvesenet havne på statens hender.
Tirsdag 16. desember 2014
PEKELEK: Både politiet og forsvaret nekter å ta skylda for at massiv mobilovervåking i Oslo har gått upåaktet hen. – Ikke akkurat betryggende, sier utvalget som har ansvar for å kontrollere de hemmelige tjenestene.
Mandag 15. desember 2014
endring: Med ei innstilling som kjem i morgon, varslar eit regjeringsoppnemnd utval krig mot ei av grunnlovene i Fiskeri-Noreg.
Lørdag 13. desember 2014
SKRØPELIG: Den norske modellen er mer skrøpelig enn vi liker å tro, mener Piketty. På sitt Norges-besøk advarer han mot å kutte i skatten for både selskaper og de rikeste.
Fredag 12. desember 2014
TVANG: Vimpelcom har ikke bare betalt presidentfamilien i Usbekistan for å få telelisenser. De donerer også penger når Karimov-regimet tvinger sine innbyggere til å plukke bomull for dem.
Torsdag 11. desember 2014
HARD: De blåblå fører en langt ­strengere arbeidslivspolitikk i regjering enn de gjorde før valget. Den gang sa Høyre og Frp nei til frislipp av midlertidige ansettelser.
Onsdag 10. desember 2014
STREIK: Erna Solberg har liten sans for den varslede generalstreiken mot ­endringene i arbeidsmiljøloven. – Dette har det norske folk faktisk stemt for, sier hun.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide