Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Torsdag 3. september 2015
ATTRAKTIV: Yrkesfagutdannelsen leverer ikke kompetansen norsk arbeidsliv trenger. Nå setter Torbjørn Røe Isaksen ned fem utvalg for å gjøre yrkesfagene mer arbeidslivsrettet.
Onsdag 2. september 2015
Under to uker før valget stiller Klassekampens Halv7 spørsmålet mange lurer på. Til å svare har vi dansk venstresides superstjerne Johanne Schmidt-Nielsen med flere. Se streaming av arrangementet her.
Onsdag 2. september 2015
AVVIST: Politiet vil ikke la jussprofessor Jan Fridthjof Bernt være sakkyndig vitne i rettssaken mot Bjørnar Moxnes – og får medhold i retten.
Tirsdag 1. september 2015
TIKK TAKK: Skal du føde i dag? Da har du ikke rett på barnehageplass før 1. august 2017. Nå vil venstresida fjerne regelen.
Mandag 31. august 2015
UROET: Økonomer frykter at arbeidsledigheten kan bli høy og langvarig uten mottiltak. Blåblå skatteletter advarer de mot.
Lørdag 29. august 2015
lik resept: De var helt uenige om Syria-forliket. Nå kommer Frp og SV med liknende oppskrifter på hvordan asylstrømmen til Europa skal reguleres.
Fredag 28. august 2015
BLÅ BLOKK: Blokk­uavhengige Miljøpartiet Dei Grøne kan landa på eit samarbeid med borgarleg blokk i Hordaland, men Framstegspartiet er framleis ein snubletråd.
Torsdag 27. august 2015
ADVARER: Statssekretær Jøran Kallmyr tror Syria-avtalen må endres dersom flyktning­strømmen i Europa kommer til Norge. – Vi kan komme til å gå ned på tallet 8000.
Onsdag 26. august 2015
ROLIGE: Verken LO eller Norsk Industri lar seg skremme av børsuroen i Kina. – Det er langt fram før vi kan snakke om noen krise, sier LO-økonom Stein Reegård.
Tirsdag 25. august 2015
Soper inn: 78 givere, både privatpersoner og bedrifter, gir Høyres valgkamp til sammen over åtte millioner kroner. Oslo Høyre alene har fått 3,3 millioner.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk