Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Torsdag 18. september 2014
KRIG: Utenriksminister Børge Brende varsler at Stortinget skal få oversikt over hvordan Norge kan delta i krigen mot IS i Irak.
Onsdag 17. september 2014
PÅ TOPPEN: Gjennom tre år har danske forskere kartlagt landets maktelite. Næringslivet dominerer, men også fagbevegelsen er mer innflytelsesrik enn politikerne i en nordisk velferdsstat.
Tirsdag 16. september 2014
UENIG: Statsminister Erna Solberg fortviler over Sverigedemokraternas brakvalg. Men i Frp tar flere topper til orde for å reinvaske det kontroversielle partiet.
Mandag 15. september 2014
TRANGT: Etter at husleia er betalt, har politistudent Eira Skotland 2500 kroner i måneden å leve for. Nå krever politistudentene lønn i praksisåret.
Lørdag 13. september 2014
TETT: Aps popularitet i hovedstaden bykser etter meldingen om at Raymond Johansen blir partiets frontfigur i neste års valg. – Gledelig og inspirerende, sier Johansen om knalltallene.
Fredag 12. september 2014
NULL: Selv om Frp styrer asylpolitikken, har UDI ingen tro på at det vil komme færre asylsøkere til Norge. I tillegg forventer UDI at en høyere andel av dem som søker får opphold.
Torsdag 11. september 2014
SPLID: På høyreekstreme nettsider og sosiale medier hersker full ordkrig om hvilken side som har rett i Ukraina-­krigen. En svensk fremmedkriger ­driver aktiv rekruttering på Twitter.
Onsdag 10. september 2014
KRIGER: Den norsk-russiske 27-åringen bosatt i Tønsberg kjemper med en russisk milits i Ukraina. Han har svært tette bånd til det norske nynazistmiljøet.
Tirsdag 9. september 2014
SNUR: Tidligere har LO sagt at man må være medlem av Ap for å delta på Sammen-akademiet. – Det er en misforståelse, sier Øivind Hansen i LO.
Mandag 8. september 2014
MÅ NED: Elevar ved private vidaregåande skular får oftare karakteren trekt ned på eksamen, enn i offentlege skular, ifølge ny undersøking. Svært alvorleg, meiner SV.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide