Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Lørdag 30. mai 2015
LUFTSLOTT: Drømmen om hundre kommuner er knust. Kommunereformen vil så langt redusere antall kommuner fra dagens 428 til 410.
Fredag 29. mai 2015
UT: 18 ministre er for mange, slår Kristin Clemet og Victor Norman fast. De ønsker seg for færre departementer for å få større politiske resultater.
Torsdag 28. mai 2015
VISJON: Færre kommuner, sterkere departementer og svekket Riksrevisjon. Det er medisinen Tormod Hermansen skriver ut for en bedre styrt stat.
Onsdag 27. mai 2015
sier nei: Det er uaktuelt for regjeringen å tvinge kommunene til å ta imot flere syriske kvoteflyktninger. Så langt har Kommune-Norge sagt seg villig til å ta imot 752 flere over to år.
Tirsdag 26. mai 2015
greit: Eiendoms- og formuesskatt kommer nederst når bedriftsledere på Vestlandet lister opp sine utfordringer i ny studie. – Formuesskatten er ikke noe problem, sier NHH-professor.
Lørdag 23. mai 2015
REFS: Nye rapporter fra Riksrevisjonen har fått statsrådstaburetter til å vakle. Eksstatsråd Liv Signe Navarsete (Sp) frykter at Riksrevisjonen er i ferd med å bli en overdomstol for politikken.
Fredag 22. mai 2015
HAT: Halvparten av den muslimske befolkningen i land som Frankrike, Østerrike og Belgia har antisemittiske holdninger, ifølge ny rapport. Ervin Kohn frykter at problemet er like stort i Norge.
Torsdag 21. mai 2015
Brudd: Et nettverk av barnevernspedagoger vil prøve å dra yrkesgruppa ut av LO og forbundet Fellesorganisasjonen.
Onsdag 20. mai 2015
BAKSMELL: Trass raude tall skal Statoil betala 50 milliardar i utbytte dei neste to åra. Analytikar Christian Yggeseth trur selskapet må låna pengane, og åtvarar mot store kutt på sokkelen.
Tirsdag 19. mai 2015
TØFFE TIDER: Ubetalte rekningar hopar seg opp i Bedrifts-Noreg. I bransjar som jobbar opp mot olje betyr det kroken på døra for fleire bedrifter, melder inkassobyrået Lindorff.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide