Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Fredag 27. februar 2015
TØFF TONE: Barentssekretariatet mener forsvarsministeren ødelegger forholdet til Russland med sine uttalelser på amerikansk tv.
Torsdag 26. februar 2015
FALLER: Anders Anundsen er på vei mot en ny smell. Nå varsler både Høyre og Frp på Stortinget at forslaget om generell bevæpning kan bli trukket.
Onsdag 25. februar 2015
Finnes det relevante svar for vår tid i den konservative tradisjonen? Klassekampen tar debatten.
Onsdag 25. februar 2015
SINT: Frp bagatelliserer dei bestialske drapa 22. juli, meiner Raymond Johansen. No krev han ei orsaking frå Carl I. Hagen.
Onsdag 25. februar 2015
TRYGT: Mens regjeringen ivrer for generell bevæpning, blir det tryggere å være politi i Norge. Antall skader på politifolk er redusert med en fjerdedel.
Tirsdag 24. februar 2015
KAMP: Det brygger opp til full strid om lederposisjonene i SV. Det kan gå mot kampvotering om både Akhtar Chaudhry, Ingrid Fiskaa og Andreas Halse.
Mandag 23. februar 2015
LYKKES: Mens IA-avtalen har hatt null effekt i Kommune-Norge, har industrien redusert sykefraværet med 35 prosent de siste ti årene. Nå håper de resten av Norge vil lære av industrien.
Lørdag 21. februar 2015
NOK ER NOK: Justisminister Anders Anundsens returer av barn har fått ­Afghanistan til å bryte retursamarbeidet med åtte europeiske land.
Fredag 20. februar 2015
TIET: Telenor-­sjefen har i minst to år visst at Vimpelcom kjøpte telelisenser fra stråselskapet til Usbekistans presidentdatter. Det vekker sterke reaksjoner i kontrollkomiteen.
Torsdag 19. februar 2015
SKJERPAR TONEN: Frps fyrste nestleiar Per Sandberg meiner alle dei andre partia på Stortinget har lukka auga for «den valdelege islamske ideologien».
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide