Overivrig
- 22. juli-kommisjonens rapport er den mest knusende dom en norsk regjering har fått siden Undersøkelseskommisjonen i 1945 sørget for at Johan Nygaardsvolds politiske karriere fikk en brå slutt. Men til tross for de alvorlige sviktene både i politiet og i andre deler av beredskapen er det lite som tyder på at velgerne er interessert i å straffe de rødgrønne etter kommisjonens rapport. Målingene er på samme lave nivå for regjeringen som de har vært hele det siste året. Krav om Jens Stoltenbergs avgang i VG ble møtt av at to tredeler av velgerne ba statsministeren bli sittende. Det er tross alt en god del flere enn de som har tenkt å stemme på ham til vanlig.
- Mange kommentatorer slår nå fast at rapporten er den siste spikeren i kista for de rødgrønne. Men befolkningen har så langt ikke vært like opptatt av å finne syndebukker. I iveren etter å avsi den mest sviende dommen over Stoltenberg, Faremo og Storberget har selv drevne tabloidaviser som VG mistet kontakten med folkedypet. Mediene har rett og slett opptrådt overivrig. Opposisjonen skal ha honnør for at den i motsetning til mediene har vært svært edruelig i sin kritikk av regjeringen. Vel har det vært betydelig svikt i beredskapen, men som Frp-nestleder Per Sandberg i herværende avis har påpekt har refrenget vært det samme under skiftende regjeringer de to siste tiårene.
- Saken føyer seg inn i et mønster der den redaksjonelle dynamikken i landets største aviser bidrar til å konkludere i saker før folk flest har rukket å gjøre seg opp en mening. Det er ingen tvil om at regjeringen sviktet sitt ansvar 22. juli, men velgerne er tydeligvis ikke like innstilt på å stille den til ansvar som landets lederskribenter. Lite tyder på at de rødgrønne blir gjenvalgt neste høst, men foreløpig er det faktisk ingenting som tyder på at det er 22. juli som vil felle den. Dessverre må vi journalister bare innse at folk flest ikke har vært like interessert i svikten 22. juli som politisk skandale som det vi selv har vært. For å parafrasere Bertolt Brecht er det nesten så man skulle oppløst folket og heller valgt seg et nytt.
